En undersøkelse fra Kantar TNS og det norsk-litauiske handelskammeret (NLCC) avslørte at litauere elsker Litauen mest på grunn av følgende ti ting:

1. Evne til å reise fritt rundt i verden;
2. Vakker og ren natur uten naturlige elementer;
3. Kompakt land, korte avstander;
4. Rask internett er tilgjengelig overalt;
5. Et av de eldste språkene i verden;
6. Folk som gjør landet kjent;
7. Landets historie;
8. Unike tradisjoner og mat bevares og pleies;
9. Prestasjoner innen teknologi;
10. Fire årstider.

I en lignende studie er noen svar fra nordmenn og litauere like. Men funksjoner som har utviklet seg over lengre tid vektlegges også i Norge:

1. Ordfrihet;
2. Naturens mangfold;
3. Nordmenn elsker å reise rundt i landet sitt;
4. Likestilling;
5. Jevn fordeling av befolkningen over hele landet;
6. Det meste av befolkningen lever godt;
7. norsk eiendom;
8. Relativt små sosiale forskjeller;
9. Vintersport;
10. Høye skattesatser og høy trygd.

Scanpix foto/Oslo sentrum

Nyter det han ikke hadde før

Jurgita Račkytė-Vilimė, leder for markedsundersøkelser og innsikt i Kantar TNS, nevner at litaueres kjærlighet til frihet og reise kunne ha blitt påvirket av restriksjoner på disse tingene under okkupasjonen. Respondentene ga lavest karakterer til utdanning og næringsmiljø.

«Nå verdsettes friheten til å reise som den største verdien, og naturen er fortsatt et viktig grunnlag for identitet og forbindelse med Litauen. Historiske emner er ikke rangert i første omgang med hensyn til viktighet, selv om de er på topp ti», – 15 minutter forklarer J. Račkytė-Vilimė. Ifølge henne bestemmes forskjellene mellom svarene til litauere og nordmenn av spørsmål om identitet og historisk erfaring, samt verdiskalaen – hva som er viktigst for en person.

Foto fra personarkivet/Jurgita Račkytė

Det er imidlertid ingen hemmelighet at en av destinasjonene for utvandring fra Litauen er Norge, men ifølge J. Račkytė-Vilimė spiller økonomiske insentiver ofte ikke den siste rollen i å ta en beslutning om utvandring. Derfor er det mulig at dette landet på grunn av Norges høye sosiale velferdsnivå blir et attraksjonssenter for utvandrere.

«På den annen side er det mange studier som viser at materiell velvære alene ikke garanterer lykke,» legger J.Račkytė-Vilimė til.

Kontrast mellom natur og hardt arbeid

Styreleder i NLCC, Steinas Ove Sektnan, forklarer forskjellene mellom litaueres og nordmenns kjærlighet til hjemlandet gjennom landenes økonomiske situasjon. Ifølge ham ligger Norges suksess i oljeressursene, som har tiltrukket utenlandske investeringer. De resulterende midlene støtter norsk økonomi og hever levestandarden til innbyggerne, noe som er vanskelig å undervurdere. Litauere var mindre heldige med naturressurser, så situasjonen er annerledes.

NLCC foto/styreleder i NLCC, Stein Ove Sektnan

«Litauen måtte bruke den langvarige tradisjonen med hardt arbeid for å skape velstand for innbyggerne. Som et resultat ble de aspektene som bidro til opprettelsen av landet og dets styrking evaluert,» svarte SOSektnan. Han var imponert over at det litauiske språket har blitt bevart gjennom tidene, som har tålt både den sovjetiske okkupasjonen og de tidligere vanskelighetene. Han nevner også at litaueres tilknytning til landets tradisjoner kan være et middel for å oppmuntre emigranter til å returnere.

«Jeg ser at litauere oppriktig søker å bo sammen med familie og venner. For eksempel, for en god del av mennesker, er en av de beste underholdningene å være i en husmannsplass, nær naturen, sammen med de nærmeste menneskene. Selv om den dominerende grunnen er fortsatt friheten til å reise, det er en positiv ting ettersom innbyggerne nyter denne muligheten, legger styrelederen i NLCC til.

En annen årsak til forskjellene er statens holdning til personen. Dalius Kaveckas, medlem av NLCC-styret som bodde i Norge, men kom tilbake til hjemlandet, sier at dette gjenspeiles i den norske befolkningens tillit til landets institusjoner, som vanligvis når 70-80 prosent. Til tross for at statlige institusjoner fungerer bedre, føler ikke beboerne det ennå.

– Mange mennesker i Litauen føler dessverre fortsatt at selv om de betaler skatt, får de ikke kvalitetstjenester som de allerede har betalt for gjennom skattesystemet, sier D. Kaveckas.

Ifølge J. Račkytė-Vilimė bestemmes forskjellene mellom svarene til litauere og nordmenn av spørsmål om identitet og historisk erfaring, samt verdiskalaen – hva som er viktigst for en person.

En annen viktig faktor er involvering av norske borgere selv i å løse landets problemer, bestemt av langsiktige demokratiske prosesser. For å eliminere dette gapet i landet vårt er det nødvendig at staten, næringslivet og offentlige organisasjoner engasjerer seg.

«I Norge er ca 80 prosent naturlig. Velgerdeltakelse ved valg på ulike nivåer, som i Litauen svinger rundt 50%. begrenser det norske samfunnets aktive engasjement i landets beslutninger og tillit til institusjoner viser sterke demokratiske tradisjoner», forklarer D. Kaveckas.

Mangel på positivitet og selvtillit?

D. Kaveckas understreker viktigheten av positivitet i landet. Norge har ifølge ham innsett at en positiv selvpresentasjon i verden er motoren i markedsøkonomien og personlig velvære.

Personlig arkivbilde/Dalius Kaveckas

«Nordmenn forstår at blaster og selvironi ikke skaper forretningsmuligheter. Litauiske institusjoner ville i stor grad oppmuntret til positiv tenkning i landet hvis de kommuniserte forskningsbaserte ikke bare negative, men også positive anmeldelser av landets innbyggere. Det lyset på slutten of the tunnel» er ofte sårt mangelfull når det gjelder å skape en god atmosfære i samfunnet og vilje til raske fremskritt, sier et medlem av NLCC-styret.

Han argumenterer for positivitet som en løsning på problemet fra egen erfaring: D. Kaveckas dro til Norge i begynnelsen av uavhengigheten, men returnerte i 1996 til Litauen. Etter å ha sett hva landet gjennomgikk i det øyeblikket, fikk han en klarere forståelse av at i Litauen er det nødvendig å heve selvfølelsen og utvikle evnen til å tenke og handle positivt.

«Både næringslivet og landets institusjoner kommer fortsatt på beina igjen. Kriser fulgte hverandre. Folks mistillit og negative holdning til seg selv, sin virksomhet og sitt land ble sterkt følt. Folk ønsket veldig raske endringer og resultater, men prosessen ble sakte, og korrupsjon og mangel på kunnskap hindret endringene Den manglende evnen til landets institusjoner til å arbeide raskt og effektivt for å hjelpe innbyggerne med å navigere i overfloden av motstridende lover, var tydelig og forsterket frustrasjonen. Imidlertid var overfloden av muligheter og talentet til litauiske folk til å skape og handle åpenbare og ga resultater», – 15 minutter sier D. Kaveckas.

Nordmenn forstår at skryt og selvironiskhet ikke skaper forretningsmuligheter, – forklarer D. Kaveckas.

Lenker om hvordan du kan styrke bildet av Litauen

Det er ment å bruke resultatene av studien for å styrke bildet av Litauen. Å fremheve landets fordeler, som fremheves av litauere, kan være nyttig for å lage kommunikasjons- og markedsføringsstrategier, sier Daina Kleponė, leder for «Versli Lietuva». Hun legger til at det er viktig for bedrifter å vite årsakene til at litauere elsker Litauen, som kan bruke dem i sine aktiviteter og bidra til å skape Litauens image i det lokale og globale markedet.

«Dette bidrar til å identifisere hva litauere verdsetter, hva som er viktig og hva som tiltrekker seg oppmerksomhet, skiller det fra mengden. Vi hører ofte frykt for at Litauen er et lite land, vi er usynlige i verden. Men det er nettopp dette, sammen med en av det raskeste Internett i verden, som blir vår fordel. Vi er i det geografiske sentrum av Europa, vi kan raskt og enkelt nå enhver by i Litauen, og talenter kan lett forstå potensialet sitt i selskaper som blomstrer i regionene. understreker D. Kleponė.

Lukas Balandios / 15 min foto / Daina Kleponė

De viktigste årsakene som litauere siterer – frihet til å reise og landets natur – åpner muligheter ikke bare for individuelle borgere, men også for næringslivet. For eksempel å spre ordet om litauisk virksomhet.

«Når utviklede land mangler grøntområder og rent vann, utpekte litauiske innbyggere vakker og ren natur som den andre grunnen til deres kjærlighet til Litauen. Derfor kan naturen og skjønnheten i Litauen være en utmerket bakgrunn for kommunikasjon, som ikke bare vil utgjøre en fordel. for næringslivet, men også bidra til å skape Litauens image», forklarer lederen for «Verslios Lietuvos».

D. Kleponė mener at litaueres kjærlighet til landet på grunn av dets historie og tradisjon kan være nyttig for å skape autentisk underholdning, opplevelser eller produkter.

«Teknologisk fremgang og autentisitet kan bli det unike ved landets virksomhet og tiltrekke seg enda mer oppmerksomhet. For eksempel er litauiske linprodusenter allerede kjent i verden for sin høykvalitets, naturlige og autentiske produksjon», sier D. Kleponė.

Styreleder i NLCC SOSeknans legger til at Litauens teknologiske fortrinn og det nevnte høyhastighetsinternettet styrker landets posisjon på den internasjonale arenaen.

«Å opprette en virksomhet i et annet land krever tillit, ambisjoner og makt. Rask internett viser at det er et moderne, synlig globalt perspektiv her, og selskapet kan jobbe i det elektroniske rommet med stor lettelse», sier SOSektnan.

På den annen side nevner han at det også er utfordringer med å fremme norsk næringsliv i Litauen. Styrelederen i NLCC forteller at det er mangel på ingeniører og arbeidere innen overnatting og serveringstjenester. Problemet ville være løst dersom emigrantene kom tilbake, som ifølge SOSektnan virker mer pålitelige enn innvandrere fra de urolige øststatene.

D. Kavecks nevner også fortsettelsen av lignende forskning. Ifølge ham vil oppmerksomheten rettes mot de områdene hvor Norge og Litauen har store likheter og store forskjeller. Dette vil gi muligheter for samarbeid. I følge medlem av NLCC-styret hadde den nåværende studien som mål å styrke litauernes positive holdning til seg selv.