Begge enhetene, hvorav minst 1,5 tusen enheter vil bli levert til de væpnede styrkene i Norge og Nederland, er bærbare observasjons- og posisjoneringssystemer. Dette er utstyr som sikrer utførelse av oppgaver ved gjennomføring av rekognoserings- og snikskytteroperasjoner, som indikerer mål for artilleri eller luftfart, men som også muliggjør sanntids bildeoverføring direkte fra slagmarken. Safran-ingeniører brukte og utviklet løsninger introdusert i tidligere enheter fra JIM- og Moskito-familiene.

JIM Compact-observasjonssystemet er en optoelektronisk «kikkert» som veier omtrent 2 kg, utstyrt med tre kanaler, et termisk bildekamera med en avkjølt matrise, en fargedagtidsobservasjonskanal (med digital zoom) og en LLLC-kanal (Low Light Level Channel) med et restlyskamera. Bilder fra enkeltkanaler kan overlegges, noe som i mange tilfeller øker observatørens situasjonsforståelse.

Det hele kompletteres av en øyesikker laseravstandsmåler med en rekkevidde på over 12 km og en laserpeker for presisjonsammunisjon. En GPS-satellittmottaker og et digitalt kompass hjelper til med å posisjonere systemet. Selve bildebehandlingen kan eventuelt overføres til operatørkonsollen via overførings- og fjernkontrollmoduler.

Moskito TI, med lignende muligheter, er en kompakt (dimensjoner: 184x198x96 mm) og lett (vekt mindre enn 1,3 kg) enhet, som også har 3 optiske moduser: termisk kamera, LLCMOS (Low Light Complementary Metal Oxide Semiconductor) nattsynskamera og dagslys med seksx zoom. I likhet med den større JIM-modulen har den også digitalt kompass, GPS/Galileo/GLONASS navigasjonssystem og laseravstandsmåler, men med en rekkevidde på 10 km.

Begge typer innretninger skal brukes i det nederlandske og norske forsvaret til spanings- og artilleri/luftledningsenheter, samt til utstyr til underenhetsbefal. De vil ikke bare tjene som observasjonsenheter, men også utgjøre et element i et digitalt system for å utvide slagmarksbevisstheten takket være muligheten for å overføre og utveksle informasjon. Begge observasjonssystemene tilbys også til de polske væpnede styrkene gjennom Griffin Group Defense, en representant for Safran-konsernet.