Dette er hva som oppstår fra en Oslo samfunnsforskningsinstitutts rapport hvor vi får vite at dersom kvinneandelen på arbeidsplassen hadde holdt seg som i 1972, ville norsk BNP blitt fratatt 3300 milliarder kroner (523 milliarder kanadiske dollar eller 372 milliarder euro). På den annen side anslås det at dersom kvinner hadde jobbet like mye som menn i løpet av disse førti årene, ville landet ha sett sitt BNP øke med 2300 milliarder kroner (364 milliarder kanadiske dollar eller 259 milliarder euro). (1)

Andelen kvinner på arbeidsplassen har økt fra 50 % tidlig på 1970-tallet til mer enn 75 % i dag, eller 16 % over gjennomsnittet for industrialiserte OECD-land (Organisasjonen for samarbeid og økonomisk utvikling).

Som statsminister Jens Stoltenberg erklærte: støttefigurerat dersom norsk kvinnearbeidsstyrke ble redusert til OECD-gjennomsnittet, ville produksjonstapet ha en verdi som tilsvarer inntektene fra oljeressursen, inkludert den som fortsatt ligger nedgravd (2012).

Grunnlaget for moden.norsk jente

Etter vedtakelsen av likestillingsloven i 1978 ble det forstått at » likestilling kom ikke av seg selv «Konkrete tiltak var nødvendige på ulike nivåer for å gjennomføre en politikk som ville favorisere kvinners tilgang til arbeid.

I bunn og grunn – for ikke å snakke om åpenhet fra offentlige myndigheter og en konsensuskultur som krever samarbeid mellom politiske partier – er oppskriften på den norske modellen ganske enkel: Alle har rett til barnehageplass og en foreldrepermisjonspolitikk som frigjør kvinner fra karriere/familie-dilemmaet.

Vedrørende permisjon må par av nybakte foreldre dele 49 uker på 100 % av lønn, eller 59 uker på 80 % av lønn (minimum 10 uker er obligatorisk tillagt far, 14 til mor, resten deles fritt ).

I tillegg garanterer arbeidsretten at foreldre kan ta permisjon uten lønnstap når barna er syke.

Ved slutten av foreldrepermisjonen er det garantert plass i barnehage. Femstjerners barnehager som ikke har betegnelsen «pedagogisk», men som virkelig er pedagogiske og rimelige, siden de finansieres ca. 85 % av kommunen og 15 % av foreldrene. De lave registreringskostnadene, kombinert med den høye kvaliteten i barnehagen, gjør at de aller fleste foreldre velger å sende barna dit og gå tilbake til jobb. Studier har også vist den dominerende rollen som barnehager spiller i integrering av nykommere, reduksjon av sosioøkonomiske forskjeller og påfølgende suksess for små barn i skolesystemet.

Det er fortsatt en lang vei å gå

Line Berg ved Trondheim teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) stiller spørsmål ved Norges egalitære image. Arbeidet deres består i å rekruttere studenter og etablere positive diskrimineringstiltak for utvelgelse i fremtidige sektorer der kvinner fortsatt er sterkt underrepresentert, som IT eller avanserte teknologier.

– Norge er blant landene der kvinner jobber mest, sammen med Finland og Island, men det er fortsatt langt bak når det gjelder andelen kvinner som jobber i utradisjonelle sektorer. Stereotypiene forblir sanne: De aller fleste norske kvinner jobber innen helse, utdanning eller offentlig tjeneste. »

— Det er også flere kvinner i deltidsstillinger og langt færre i lederstillinger.

Til slutt bør det bemerkes at det er allment akseptert at norske kvinner gjør det meste av husarbeidet og er mer involvert i omsorgen for barn eller eldre foreldre. Så mange bidrag hvis innvirkning på nasjonaløkonomien ikke måles.

(1) Likestilling og vekst
Om kvinner i arbeid og deres betydning for økonomisk vekst,
Kjersti Misje Østbakken