Ukraina gjenoppretter Lyman, russisk rettferdighet validerer annekteringstraktater

Ukraina kunngjorde søndag at de hadde beslaglagt byen Lyman, i Russlands annekterte Donetsk-region, da den russiske konstitusjonelle domstolen erklærte annekteringsavtalene for ukrainske territorier undertegnet av Vladimir Putin lovlige.

Kunngjøringen falt på høylys dag: «Fra kl. 12:30 lokal tid (09:30 GMT) blir Lyman fullstendig kvitt (den russiske hæren). Takk til hæren vår», sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky i en video lagt ut på sosiale medier.

– Jeg er optimistisk og veldig motivert. Jeg ser aktiviteten i frontlinjen og territoriene som er i ferd med å komme seg», gledet en 33 år gammel ukrainsk soldat stasjonert nær Lyman, i det østlige Ukraina, og som kaller seg ved sitt nom de guerre, til AFP.

Lørdag gikk ukrainske soldater inn i denne strategiske byen i Donetsk-regionen, hvis annektering av Moskva fredag ​​ble sterkt fordømt av Kiev og Vesten.

I påvente av denne viktige taktiske seieren, fordi Lyman er en avgjørende jernbaneovergang, hadde Zelensky lørdag kveld forsikret at neste uke, «nye ukrainske flagg [flotteraient] i Donbass», der Donetsk-regionen ligger.

Han sa da, henvendt til russiske soldater og tjenestemenn og refererte til Russlands president Vladimir Putin: «Inntil dere alle løser problemet med hvem som startet det hele, hvem som startet denne meningsløse krigen mot Ukraina, vil dere bli drept én etter én».

Tapet av Lyman, i den annekterte Donetsk-regionen, er et stort tilbakeslag for den russiske hæren, som for øyeblikket ikke er i stand til å kontrollere alt territoriet den okkuperer i Ukraina.

Traktater «i samsvar med grunnloven»

Til tross for vanskelighetene Russland har møtt på bakken siden starten av en vellykket motoffensiv i Kiev i begynnelsen av september, fortsetter den juridiske prosessen for å formalisere annekteringen av de ukrainske regionene i Moskva.

Etter undertegnelsen av anneksjonstraktatene fredag ​​med stor brask i Kreml av Putin og lederne for utbryter- og okkuperte regioner, avgjorde den russiske forfatningsdomstolen dem søndag «i samsvar med grunnloven».

I følge Vyacheslav Volodin, president for Dumaen, vil varamedlemmene i underhuset i det russiske parlamentet mandag undersøke et lovforslag for ratifisering av traktatene.

Vedtakelsen av denne teksten planlegges normalt umiddelbart, før den sendes til overhuset i parlamentet, Forbundsrådet.

Det internasjonale samfunnet anerkjenner imidlertid ikke Russlands annektering av de ukrainske regionene.

Dermed «tigget» pave Frans Putin om å «stanse» «voldsspiralen og døden» i Ukraina, mens han beklaget annekteringene «i strid med internasjonal lov».

For sjefen for europeisk diplomati, Josep Borrell, gjør Russlands annektering av ukrainske territorier «mye vanskeligere, nesten umulig, slutten på krigen».

Frankrikes president Emmanuel Macron, som snakket med Zelensky søndag, lovet å jobbe med «nye europeiske sanksjoner» mot Moskva.

På sin side, for å styrke det ukrainske militære arsenalet og avvise Russland, kunngjorde Tyskland, Danmark og Norge søndag at de vil forsyne Kiev fra 2023 med seksten slovakiske Zuzana-2 pansrede kjøretøyartillerivåpen.

«Nepotisme»

Vanskelighetene som troppene i Moskva har møtt i flere uker, har vakt sterke reaksjoner fra de argeste russiske krigshetserne.

Lederen for den russiske republikken Tsjetsjenia og Kreml-lojalisten Ramzan Kadyrov oppfordret for eksempel lørdag det russiske militæret til å bruke «lavkraftige atomvåpen» i Ukraina etter at russerne trakk seg ut av Lyman.

Han angrep også «nepotismen» til stede, ifølge ham, innenfor de russiske væpnede styrkene, en av hovedårsakene til de militære vanskelighetene som troppene i Moskva har gjennomgått i flere uker.

«Det er ikke plass for nepotisme i hæren, spesielt i vanskelige tider,» sverget han i en ondsinnet melding lagt ut på sosiale nettverk.

Ukraina fordømte også lørdag den «ulovlige interneringen» av generaldirektøren for atomkraftverket i Zaporijjia (sør), Igor Murachov, som ble arrestert fredag ​​av en grunn som fortsatt er ukjent av Russland, som kontrollerer stedet.

I en uttalelse snakket lederen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi, om «alvorlig bekymring».

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *