«Nazi-Tyskland er helt og holdent ansvarlig for opprettelsen av konsentrasjons- og utryddelsesleire (…). Polen var et av få land i det okkuperte Europa hvor det å hjelpe jøder ble straffet med døden (…). Polakkene er den største nasjonale gruppen, ca. 6 «7000 mennesker, blant dem som ble hedret for å redde jøder av det israelske Yad Vashem-instituttet med tittelen «Righteous Among the Nations», sa Małgorzata Cichucka, førsterådgiver ved den polske ambassaden i Oslo, i et brev til den norske redaksjonen. kontor.

Ifølge henne er artikkelforfatteren, som påpeker polakker som medansvarlige for tyske nazisters forbrytelser, «langt fra historiske fakta». Samtidig – som ambassaderepresentanten skriver – betyr ikke dette at det i den tiden ikke fantes polakker som var villige til å drepe eller informere nazistene om jøder eller polakker i skjul for penger, mat eller muligheten til å overleve. «Det er viktig å se de sanne proporsjonene,» understreket Cichucka.

Den polske ambassadens svar er tilgjengelig på hovedsiden til nettstedet Document.no, og teksten er illustrert med et bilde av pave Frans i den tidligere tyske nazistenes konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau.

Som Cichucka sa til PAP, krever også den polske ambassaden i Oslo at artikkelforfatteren fjerner kontroversielle termer fra teksten.

Temaet for artikkelen, forfattet av skaperen av Document.no-portalen, Hans Rustad, er den utarbeidede endringen i lov om Institutt for nasjonal erindring.

I november i fjor grep den polske ambassaden i Oslo inn i forbindelse med upassende uttalelser om Polen som sto på nettsidene til den norske allmennkringkasteren NRK.

I en artikkel publisert i forbindelse med 75-årsjubileet for deportasjonen av over 700 norske jøder til tyske leire, skrev NRK-redaksjonen blant annet at jøder ble sendt til Polen til den sikre døden og at Auschwitz-leiren i 1942 ble lokalisert. på den polske statens territorium.

I Norge forvaltes medieintegriteten av Norsk Medieetisk Råd. I 2015, takket være inngripen fra en polsk journalist, vurderte dette organet spørsmålet om å publisere begrepet «polsk konsentrasjonsleir» i en av de norske lokalavisene. Medieetisk råd slo da fast at denne uttalelsen ikke var i strid med etiske prinsipper, og den norske redaksjonen handlet hensiktsmessig ved å publisere rettelsen. Klageren ba om rådets standpunkt som en forklaring aviser han fant det overfladisk.