Drives av det russiske konsernet Gazprom for å forsyne Tyskland [et l’Europe occidentale] i naturgass er gassrørledningene NordStream 1 og NordStream 2 ikke lenger i drift, lekkasjer på grunn av undervannseksplosjoner ble oppdaget 26. og 27. september nær den danske øya Bornholm.

Som en påminnelse om ikke å være målrettet av sanksjonene som er besluttet av EU [UE] mot Russland etter invasjonen av Ukraina hadde NordStream 1 allerede vært stengt siden begynnelsen av september, på grunn av tekniske problemer, ifølge Gazprom. Moskva hadde imidlertid allerede redusert sine gassleveranser til europeere via denne rørledningen. Når det gjelder NordStream 2, var igangkjøringen ikke kunngjort da Kreml startet fiendtligheter mot Kiev.

Uansett, tesen om sabotasje for å forklare lekkasjene observert på disse to gassrørledningene som krysser Østersjøen ble raskt fremsatt. Den danske regjeringssjefen Mette Frederiksen var en av de første som la det frem. Deretter ble hun fulgt av Ursula von der Leyen, presidenten for EU-kommisjonen.

Den 28. september estimerte den høye representanten for Unionen for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell, at skaden på NordStream 1 og NordStream 2 «utvilsomt» var et resultat av ondsinnede handlinger. «Enhver bevisst forstyrrelse av Europas energiinfrastruktur er fullstendig uakseptabel og vil bli møtt med en robust og samlet respons,» sa han.

Det vil imidlertid være vanskelig å vite mer på dette tidspunktet… gitt at det ikke vil være mulig å nærme seg de to gassrørledningene før gassen de inneholder er renset. – Det kan lett ta en uke eller to før området er rolig nok til å bare se hva som har skjedd, sa Morten Bødskov, Danmarks forsvarsminister.

Også i Washington ønsker vi å være forsiktige. Derfor sa sjefen for det amerikanske diplomatiet, Anthony Blinken, å undersøke «informasjon om at lekkasjene er et resultat av et angrep eller en slags sabotasje». Og, fortsatte han, «hvis det er bekreftet, er det tydeligvis ikke i noens interesse.»

Også med henvisning til muligheten for sabotasje, forsikret Jake Sullivan, nasjonal sikkerhetsrådgiver for president Biden, at «USA vil fortsette sitt arbeid for å ivareta Europas energisikkerhet».

Jeg snakket med min kollega Jean-Charles Ellermann-Kingombe fra Danmark om den tilsynelatende sabotasjen av Nord Stream-rørledninger. USA støtter forsøk på å undersøke, og vi vil fortsette vårt arbeid for å ivareta Europas energisikkerhet.

— Jake Sullivan (@JakeSullivan46) 28. september 2022

Det er imidlertid få land som har den nødvendige kapasiteten til å gjennomføre en slik sabotasjeaksjon. USA har det … I tillegg til Russland, via hoveddirektoratet for dyphavsforskning i forsvarsdepartementet [GUGI].

Noen ser også Moskvas hånd i denne sabotasjen [présumé] av de to gassrørledningene. «Vi ser tydelig at dette er en sabotasjehandling, som sannsynligvis markerer neste etappe i eskaleringen av situasjonen i Ukraina», sa den polske statsministeren Mateusz Morawiecki.

«Det var ganske forutsigbart at noen ville skylde på Russland. Forutsigbar, dum og absurd», svarte Dmitry Peskov, talsmannen for Kreml. Disse lekkasjene er «problematiske for oss, fordi de to rørene er fylt med gass [russe] klar til å pumpes, og denne gassen er veldig dyr. Nå rømmer denne gassen,» argumenterte han. Og for å legge til: «Vi ser den hysteriske reaksjonen til polakkene [et] den enorme fortjenesten gjort av amerikanske leverandører av flytende naturgass, som har mangedoblet sine forsyninger på det europeiske kontinentet».

Russisk diplomati gikk enda lenger ved å skylde på USA. Minner om bemerkningene fra Joe Biden [« Si la Russie envahit l’Ukraine, alors il n’y aura plus de Nord Stream 2 »], mente han at den amerikanske presidenten «måtte svare på spørsmålet om USA utførte sin trussel». Og for å insistere: «Europa må vite sannheten».

Uansett, NordStream 1- og NordStream 2-lekkasjene dukket opp da «Baltic Pipe» skulle innvies, en gassrørledning med en kapasitet på 10 milliarder m3 gass per år, som knytter Norge til Polen, via Danmark og hvis byggingen fikk støtte på 215 millioner euro gitt av EU. Og utseendet deres sammenfaller nøyaktig med observasjonen av uidentifiserte droner nær offshoreplattformer operert av det norske konsernet Equinor, inkludert det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup.

27. september har Petroleumstilsynet [PSA] har dermed publisert en lapp å be landets energiselskaper om å være «mer årvåkne» med hensyn til droner som sannsynligvis vil fly i nærheten av deres infrastruktur, med tanke på at disse enhetene kan utgjøre en risiko for ulykker eller angrep.

«Vi oppfordrer til økt årvåkenhet, en gjennomgang av beredskaps- og hendelsestiltak, og informasjonsdeling,» sa Ptil.

Åpenbart, med mistanker om sabotasje på NordStream 1 og 2 gassrørledninger, får denne Ptils mening en ny dimensjon… Spesielt siden Equinor nå er den største gassleverandøren i Europa og følgelig er sektoren norsk gass uunngåelig.

– Den norske regjeringen må innse at det desidert viktigste strategiske objektet i hele Europa nå er energi- eller gassimport fra Norge, sa Tor Ivar Stroemmen, dosent ved Akademiet. Norwegian Royal Navy, til Reuters. «Hvis disse leveransene skulle kuttes eller avbrytes eller reduseres i betydelige proporsjoner, ville det forårsake en fullstendig energikrise i Europa,» understreket han.

Vanskeligheten er at Norge har mer enn 90 olje- og gassfelt spredt mellom Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Disse er knyttet til et ledningsnett som strekker seg over ca 9000 km. Som er komplisert å overvåke og beskytte.

Via en pressemelding også sluppet 27. september, og som svar på disse uidentifiserte droneflyvningene kunngjorde Olje- og energidepartementet et vedtak om å «styrke beredskapen med hensyn til infrastruktur, land- og sjøinstallasjoner på norsk kontinentalsokkel», etter tett dialog med de berørte selskapene, politiet og forsvaret. Og for å legge til: «Den norske regjeringen overvåker utviklingen i Østersjøen, hvor det er gasslekkasjer fra NordStream 1 og NordStream 2».

Det er ikke umulig at NATO vil bli kalt til unnsetning for å støtte de norske væpnede styrker ved behov [pour rappel, la Norvège n’est pas membre de l’UE, ndlr]. Foreløpig er disse ikke etterspurt. I hvert fall ikke ennå, ifølge Bent-Joacim Bentzen, norsk statssekretær for forsvar.

Diskuterte sabotasjen på #NorthStream rørledninger med forsvarsministeren @mfMorten av vår verdsatte allierte #danmark. Vi tok for oss beskyttelse av kritisk infrastruktur i #NATO land. pic.twitter.com/GCRgVOTR2S

— Jens Stoltenberg (@jensstoltenberg) 28. september 2022

I mellomtiden sto risikoen for sabotasje av kritisk infrastruktur på menyen på møtet mellom den danske forsvarsministeren og Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær. [et ex-Premier ministre norvégien].

Foto: Olje- og energidepartementet