Medlemsland i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet

Selv om Norge, Liechtenstein og Island ikke er medlemmer av EU, opprettholder de tre landene tette bånd med EU gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Et tilbakeblikk på opprinnelsen til og driften av dette samarbeidet.

Undertegnet i 1992 trådte traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) i kraft i 1994. Den utvider EUs frihandelsområde til tre land i European Free Trade Association (EFTA).

EØS samler i dag 30 land: de 27 medlemmene av EU, pluss Island, Norge og Liechtenstein. Disse tre EFTA-medlemslandene ønsker ikke å bli med i EU. Innen EØS har de imidlertid en rekke fordeler og forpliktelser. Sveits, også medlem av EFTA, har signert, men ikke ratifisert, EØS-avtalen.

De 30 statene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet:

  • Tyskland
  • Østerrike
  • Belgia
  • Bulgaria
  • Kypros
  • Kroatia
  • Danmark
  • Spania
  • Estland
  • Finland
  • Frankrike
  • Hellas
  • Ungarn
  • Irland
  • Island
  • Italia
  • Latvia
  • Liechtenstein
  • Litauen
  • Luxembourg
  • malt
  • Norge
  • Nederland
  • Polen
  • Portugal
  • Tsjekkisk Republikk
  • Romania
  • Slovakia
  • Slovenia
  • Sverige

Hva tillater EØS?

Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet gir flere fordeler. Medlemmene drar nytte av EUs fire viktigste bevegelsesfriheter: varer, tjenester, kapital og mennesker. De anvender også EU-politikk på ulike områder: konkurranse, forbrukerbeskyttelse, utdanning samt politikk som oppstår direkte fra de 4 frihetene (transport, økonomisk og monetært samarbeid, energi, sosialt, helse, miljø, etc.). Rommet lar også medlemslandene dra nytte av visse europeiske programmer, for eksempel Erasmus+, forsknings- og innovasjonsprogrammet. Europas horisonteller det regionale Interreg-programmet.

EØS dekker imidlertid ikke alle EUs handlingsområder, og heller ikke alle dets politikk: Felles landbrukspolitikk (CAP), den felles valutaen, den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og politi- og rettssamarbeid er ikke en del av det.

Hva er forpliktelsene til statene som slutter seg til EØS?

I bytte for å bli med i EØS, måtte deltakerlandene adoptere fellesskapets regelverk knyttet til områdene som omfattes av avtalen. Siden den gang må de regelmessig anvende deler av europeisk lovgivning og integrere visse EU-lover i sin nasjonale lovgivning.

Disse statene kan imidlertid bare handle før EUs beslutningsprosess. Når de blir konsultert om rettsakter (direktiver, forskrifter osv.), deltar de ikke i avstemningen av tekstene som de da er forpliktet til å anvende.

EØS-medlemslandene må også bidra til det europeiske budsjettet og godta det europeiske statsstøttekontrollregimet, som begrenser offentlige tilskudd til nasjonale selskaper for å fremme konkurranse.

Er Norge, Island og Liechtenstein fullt integrert i det europeiske markedet?

EØS tillater at de fire frihetene som ligger til grunn for EU, utvides til tre EFTA-land. indre marked Europeisk, og spesielt prinsippet om fri bevegelse av varer, som gir rett til ethvert EU-selskap til å eksportere sine produkter (unntatt landbruk og fiske) til disse landene.

EØS er imidlertid ikke en tollunion: Den felles ytre tariffen som gjelder ved EUs grenser påvirker ikke de tre andre landene, som fritt kan bestemme sine tolltariffer. Derfor opprettholdes tollgrensekontroll mellom EØS- og EU-land for varer og valuta. De tre landenes tilhørighet til verdensrommet. Schengen har imidlertid satt en stopper for identitetskontroller.

Den frie bevegelsen av personer, som gir rett til å reise og bosette seg i et hvilket som helst annet EU-land, gjelder kun for de tre EFTA-landene for ansatte arbeidstakere.

Hvem tar avgjørelsene innenfor EØS?

EØS har sine egne institusjoner, spesielt ansvarlige for å overvåke gjennomføringen av EU-lovgivningen til ikke-medlemsland. Der Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan sørger for overholdelse av traktatene og forpliktelsene som følger av avtalen. Når lovgivningen om det indre marked er utvidet til å omfatte EØS- (og EFTA)-statene, sørger EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen for at den innarbeides og anvendes.

HAN EØS-komiteen, sammensatt av representanter for EU og de tre andre medlemslandene, fatter vedtak om innføring av europeisk lov til de tre EU/EFTA-landene. Når en europeisk lov som berører EØS endres, eller EU vedtar en ny lov, endrer komiteen det tilsvarende vedlegget til EØS-avtalen tilsvarende.

Normalt har EU-domstolen (CJEU) ansvaret for å prøve EU-land i saker om brudd på avtalen, mens EFTA-domstolen dømmer EUs medlemsland. Ved rettskonflikt mellom disse to domstolene er Fellesnemnda ansvarlig for å gripe inn for å løse tvisten.

Gjennom hele prosessen har Europaparlamentet og de nasjonale parlamentene i de tre andre EØS-landene er tett involvert i overvåkingen av avtalen. En felles parlamentarisk komité, som består av europeiske og nasjonale parlamentsmedlemmer, møtes to ganger i året for å sikre tilsyn.

Den europeiske union og noen av dens EØS-partnere, som Norge og Island, er også knyttet sammen gjennom «nordisk politikk». På denne måten utvikler EU samarbeidet med grenselandene nord på kontinentet. For eksempel ham «nordlig dimensjon” spiller rollen som en felles politikk mellom EU, Russland, Norge og Island i Østersjøen og Barentshavet.

Da det ble opprettet i 1994, samlet det europeiske økonomiske samarbeidsområdet de 12 EU-medlemslandene og 5 EFTA-stater: Østerrike, Finland, Sverige, Island og Norge. De tre første ble med i EU året etter, mens Liechtenstein ble med i EØS.

Med tre flere medlemsland enn EU, utvidet EØS seg deretter (2004, 2007 og 2013-2014) og kontraherte (Brexit i 2020) i samme tempo, for å nå 30 land i dag.

JegEuropean Free Trade Association (EFTAEFTA (på engelsk) ble opprettet i 1960 på initiativ fra Storbritannia. Målet var å skape et frihandelsområde som konkurrerte med Det europeiske økonomiske fellesskapet (EEC, forgjengeren til EU).

Medlemslandene, hvis antall er redusert til fire, kan dermed dra nytte av økonomiske fordeler, uten noen mål om utdyping som kan føre til en politisk union. Selv i dag har EFTA ingen overnasjonale organer, fastsetter ingen eksterne tolltariffer og følger ingen felles politikk.

Hvorfor er ikke Sveits en del av EØS?

Sveits, som har vært medlem av EFTA siden opprettelsen, signerte også traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet i 1992. Men et lite flertall av befolkningen (50,3 %) stemte i en folkeavstemning mot landets deltakelse i dette området.

Imidlertid har konføderasjonen utviklet relasjoner med EU gjennom bilaterale avtaler (mer enn 120) for å opprettholde et partnerskap med området. Traktatene fra 2002 tillater fri bevegelse av personer og varer, samt åpning av de respektive markedene. Andre, signert i 2004, omhandler skatteregler, kampen mot svindel og smugling eller landets deltakelse i handelsavtaler. Schengen. Reforhandlingen av disse tallrike avtalene, med sikte på å oppnå én enkelt rammeavtale, ble avbrutt av Sveits i mai 2021, etter flere år med diskusjoner.

Saken om Storbritannia

31. desember 2020 forlot Storbritannia indre marked Europeisk, noe som også forårsaker at de forlater EØS. Under forhandlingene om en post-Brexit-avtale dukket spørsmålet opp om å beholde Storbritannia i EØS. Men tilhengerne av Brexit nektet å la utenlandske arbeidere bosette seg fritt over kanalen, noe som er tillatt av fri bevegelse av mennesker fastsatt i EØS.

Storbritannia har siden godkjent en avtale med Norge, Island og Liechtenstein uten å integrere verken EØS eller EFTA, som han selv hadde grunnlagt.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *