Lekkasjer i russiske gassrørledninger vekker bekymring for sabotasje

WARSZAWA, Polen — En serie uvanlige lekkasjer fra to gassrørledninger som forbinder Russland og Tyskland under Østersjøen vakte tirsdag bekymring for mulig sabotasje, og overskygget åpningen av en etterlengtet gassrørledning i Polen som vil bringe gass fra Norge til Europa i sin innsats. å styrke sin energiuavhengighet fra Moskva.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sa at hun «ikke kan utelukke» sabotasje etter at det ble oppdaget tre lekkasjer dagen før ved Nord Stream 1 og 2. Rørledningene leverer ikke gass til Europa ettersom en relatert energistandoff ble brutt. Ukraina. flyter eller aldri tillot dem å starte. Linjene er imidlertid fortsatt fulle av bensin.

Frederiksen åpnet sammen med Polens president Andrzej Duda og statsminister Mateusz Morawiecki en ventil på en gul rørledning som tilhører Baltic Pipe, et nytt system som skal transportere norsk gass gjennom Danmark og Østersjøen til Polen.

Ingen tjenestemann ga bevis for årsaken til problemene, men i Sentral-Europa, der mistilliten til Russland er stor, fryktet man at Moskva hadde sabotert sin egen infrastruktur i en gest av trass eller for å signalisere at alle oljerørledninger er sårbare for angrep. . Lekkasjene dukket opp utenfor kysten av Danmark og Sverige, og reiste spørsmål om energiinfrastrukturen i europeiske farvann var under angrep og drev opp naturgassprisene.

En polsk embetsmann sa at han ikke vil utelukke muligheten for russiske «provokasjoner».

«Jeg kan ikke utelukke noe scenario. Vi er i en situasjon med høy internasjonal spenning, sa Marcin Przydacz, viseutenriksminister. Dessverre følger vår nabo i øst en aggressiv politikk hele tiden.»

Kreml-talsmann Dmitrij Peskov kalte lekkasjene «veldig alarmerende».

– Dette er en enestående situasjon som krever umiddelbar etterforskning. Vi er ekstremt bekymret for denne nyheten, sa han i en telefonkonferanse med journalister.

På spørsmål om ulykken kan ha vært forårsaket av en sabotasjehandling, svarte Peskov at «en av versjonene kunne ikke utelukkes».

Siden rørledningene ikke aktivt sender gass til Europa, utgjør ikke lekkasjene en trussel mot energiforsyningen, og eksperter sa at miljøpåvirkningen ville være begrenset. Mens kontinentet trenger gass for å varme opp boliger, generere elektrisitet og drive fabrikker, truer energikrisen utløst av Russlands krig i Ukraina med å føre til rasjonering, bedriftsnedleggelser og en mulig lavkonjunktur denne vinteren.

Det var «veldig uvanlig at slike gasslekkasjer skjedde,» sa Kristian Rune Poulsen, energianalytiker i Green Power Denmark, men «markedet har lenge vært fast bestemt på ikke å motta gass fra Russland. Derfor endrer ikke gasslekkasjer situasjonen fundamentalt.»

Den polske energieksperten Andrzej Sikora sa at han hadde advart om «muligheten for infrastrukturangrep» siden Nord Stream 1 ble bygget i 2010. Det betydelige trykkfallet forårsaket av lekkasjene var tydeligvis ikke et resultat av «dårlig sveising.» la Mr. Sikora til, leder av tankesmien Institutt for energistudier.

Danske myndigheter sa mandag at det var oppdaget en lekkasje i Nord Stream 2-rørledningen, som aldri ble brukt. De kunngjorde da et stort trykkfall i den parallelle Nord Stream 1-rørledningen, som inntil nylig var en viktig gasskilde for Tyskland.

Det svenske sjöfartsverket meldte tirsdag at det er oppdaget to lekkasjer i Nord Stream 1, som delvis renner i svensk farvann. Også danske myndigheter har bekreftet lekkasjene.

Sjøfartstilsynet har utstedt et skipsfartsvarsel og etablert et forbudsområde for å sikre at skip ikke nærmer seg lekkasjene. Båter kan miste oppdrift hvis de seiler gjennom området, og det kan også være antennelsesfare på vannet og i luften, sier danske myndigheter. Svenske myndigheter har sendt ut lignende advarsler.

Rørledningslekkasjene ble oppdaget nordøst og sørøst for den danske øya Bornholm.

Rørledninger har vært i sentrum av en energikrig mellom Europa og Russland siden invasjonen av Ukraina i slutten av februar. Et fall i russisk gassforsyning har presset energiprisene opp.

Europeiske land sliter med å finne alternative gasskilder. La Pologne ble for eksempel etterlatt av bonne voie pour se liberar du gas russe après avoir travaillé pendant des années pour trouver d’autres sources, notamment des importations de gas naturel liquéfié, ou LNG, en provenance des États- Unis et du Midtøsten. Tyskland, derimot, skynder seg først nå med å bygge LNG-terminaler raskt.

Baltic Pipe er et ledende energisikkerhetsforsyningsprosjekt og skal begynne å levere norsk gass gjennom Danmark og langs Østersjøen til Polen 1. oktober.

Mr. Sikora, den polske energianalytikeren, ba om tiltak for å sikre sikkerheten til Baltic Pipe, som krysser de to Nord Stream-gassrørledningene.

Selv om Russland har kuttet av Nord Stream 1, har gasslagringen økt de siste ukene i Tyskland og andre deler av Europa.

«Vi ser ingen innvirkning på forsyningssikkerheten», understreket det tyske økonomidepartementet, med henvisning til trykkfallet i Nord Stream 1. «Lagringsnivåene fortsetter å øke jevnt og trutt. De ligger for øyeblikket på rundt 91 %.»

– Med informasjon fra Kirsten Grieshaber og Vanessa Gera

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *