Lekkasjer i Nord Stream-gassrørledningene: EU straffer en «sabotasjehandling»

Ute av drift på grunn av krigen i Ukraina, ble Nord Stream-gassrørledningene som forbinder Russland med Tyskland under Østersjøen begge påvirket av spektakulære lekkasjer forut for undervannseksplosjoner, og lovet EU den «sterkeste mulige responsen» på denne «sabotasjen». «. De tre store lekkasjene identifisert siden mandag utenfor den danske øya Bornholm, mellom Sør-Sverige og Polen, er synlige på overflaten med bobler som varierer fra 200 meter til en kilometer i diameter, kunngjorde den danske hæren tirsdag 27. september, støttende bilder.

Gassrørledningen Nord Stream 2 hadde fått et kraftig trykkfall mandag, etterfulgt noen timer senere av Nord Stream 1, som følger ruten under Østersjøen. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen skrev sent tirsdag på Twitter at hun hadde «diskutert Nord Stream-sabotasjehandlingen» med Danmarks statsminister Mette Frederiksen. «Det er viktig å undersøke hendelsene og belyse fakta… Enhver bevisst forstyrrelse av Europas aktive energiinfrastruktur er uakseptabel og vil resultere i den sterkeste responsen,» la von der Leyen til.

LES OGSÅ

Gass: Nord Stream-gassrørledningen stoppet «fullstendig» frem til reparasjonen av en turbin

Kort tid før hadde den danske statsministeren erklært at «myndighetenes klare oppfatning er at dette er bevisste handlinger. Vi snakker ikke om en ulykke.» – Det har vært eksplosjoner og det er sannsynligvis sabotasje, la den avgående svenske statsministeren Magdalena Andersson til, som tar for seg nyhetene etter det tapte valget 11. september. I likhet med Danmark ser ikke Sverige på dette som en aggresjonshandling mot seg, siden hendelsene fant sted utenfor territorialfarvannet, i de eksklusive økonomiske sonene. Ifølge København skal lekkasjene vare «minst en uke», til all gassen har forlatt de to strukturene. Det svenske seismikkinstituttet registrerte to undervannseksplosjoner, «sannsynligvis på grunn av detonasjoner», før hendelsen, i likhet med deres norske og danske ekvivalenter.

puls

Objekter med geopolitisk puls de siste månedene, de to oljerørledningene som drives av et konsortium avhengig av den russiske giganten Gazprom, er ikke operative på grunn av konsekvensene av krigen i Ukraina. Men begge var fortsatt fulle av gass. Kreml, som mange øyne har blitt vendt mot, sa at de var «ekstremt bekymret», og mente at «ingen» hypotese, inkludert sabotasje, skulle utelukkes. I Kiev fordømte rådgiveren for det ukrainske presidentskapet, Mykhaïlo Podoliak, «et planlagt terrorangrep» av Moskva, uten å fremlegge bevis.

Den polske statsministeren foreslo også Russlands engasjement. – Vi ser tydelig at dette er en sabotasjehandling, som sannsynligvis vil markere neste trinn i eskaleringen av situasjonen i Ukraina, sa Mateusz Morawiecki, som nettopp innviet en gassrørledning som forbinder Norge med Polen tirsdag. «Vi utelukker ikke noe scenario, men vi kommer ikke til å spekulere i motivene eller aktørene» som kan være involvert, forklarte Sveriges utenriksminister Ann Linde. – Det er foreløpig ingen informasjon som forteller oss noe om hvem som er ansvarlig, sa Frederiksen.

LES OGSÅ

Krig i Ukraina: en svimlende regning for vekst i 2023, ifølge OECD

På amerikansk side sa Washington, etter å ha nektet å «bekrefte» en sabotasjehandling, at de undersøkte informasjon om at lekkasjene var «et resultat av et angrep eller en slags sabotasje». – Hvis dette blir bekreftet, er det tydeligvis ikke i noens interesse, sa utenriksminister Antony Blinken til journalister. USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan kalte det «tilsynelatende sabotasje». Han tvitret at han snakket med sin danske kollega, Jean-Charles Ellermann-Kingombe, om den «tilsynelatende sabotasjen av Nord Stream-rørledningene». Rørledningsoperatøren, Nord Stream-konsortiet, erkjente at «en hendelse der tre rørledninger samtidig opplever vanskeligheter på samme dag er uvanlig,» ifølge en talsmann.

«ekstremt sjeldent»

Danmark sendte to militærskip til stedet akkompagnert av helikoptre og plasserte sin energiinfrastruktur i oransje beredskap, det nest høyeste overvåkingsnivået. «Lekkasjer i gassrørledninger er ekstremt sjeldne og derfor ser vi en grunn til å øke årvåkenhetsnivået» etter hendelsene det siste døgnet, forklarte direktøren for det danske energiverket, Kristoffer Böttzauw. Den norske regjeringen har på sin side besluttet å «styrke beredskapen med hensyn til infrastruktur og anlegg til lands og til havs på norsk kontinentalsokkel». Oslo omtaler i sin pressemelding «økt droneaktivitet» og sier en etterforskning pågår.

Nord Stream 2, ferdigstilt i 2021, var ment å doble kapasiteten til å importere russisk gass til Tyskland. Igangkjøringen ble suspendert som gjengjeldelse for invasjonen av Ukraina. Når det gjelder Nord Stream 1, reduserte Gazprom gradvis gassvolumene som ble levert til rørledningen ble fullstendig stengt i slutten av august, og ga vestlige sanksjoner skylden for å forsinke nødvendige reparasjoner ved anlegget. Navigasjon innenfor en radius på fem nautiske mil (omtrent ni kilometer) rundt de tre lekkasjene var forbudt, og det samme var deres overflyvning innenfor en radius på én kilometer. Ifølge danske myndigheter har hendelsene ingen konsekvenser for sikkerheten eller helsen til lokale innbyggere. Den direkte miljøpåvirkningen bør også begrenses, selv om uforbrent naturgass har en kraftig drivhuseffekt.

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *