Etablert i det finske politiske livet i mer enn tjue år, brøt den ekstreme høyre rekorden sin søndag 2. april, og oppnådde en score på 20,1 % i parlamentsvalget. Bortsett fra Island, som for tiden er immun mot høyreekstreme ideer, vokser populismen i alle nordeuropeiske land, noen ganger til det punktet at man deltar i maktkoalisjoner.

► I Sverige koalisjonsavtale med ytre høyre

Sverige har vært styrt siden oktober 2022 av Ulf Kirstersson, fra Moderaterna, et parti klassifisert til høyre i det politiske spekteret. Denne statsministeren, den dårligste folkevalgte siden 1978, måtte imidlertid alliere seg med blant annet Sverigedemokraterna, et høyreekstreme parti, for å danne sin regjering.

Koalisjonsavtalen etterlater en viktig plass for dette partiets program om innvandring og sikkerhet, selv om den ikke får noen posisjon i regjeringen. På denne måten vil kvoten av flyktninger som tas imot hvert år reduseres drastisk, fra 6400 til 900. Myndighetene planlegger også utvisninger for dårlig oppførsel.

Når det gjelder sikkerhet, ønsker regjeringen å tillate ransaking selv i fravær av mistenkelig oppførsel i visse såkalte sensitive nabolag. Avtalen legger også opp til en nedrevidering av landets mål for reduksjon av klimagassutslipp.

► I Danmark vinner det ekstreme høyre idékampen

Mette Frederiksen, Danmarks statsminister siden juni 2019, kommer fra Social Democracy, et sentrum-venstre-parti. Den oppnådde 90 seter mot 73 for koalisjonen som samler høyre og ytre høyre i 2022. Sistnevnte, fordelt på tre formasjoner, oppnådde 14,4 % av stemmene.

Det siste valget markerte en tilbakegang for ytre høyre: Dansk Folkeparti tiltrakk seg bare 2,6 % av velgerne, mens det for noen år siden klarte å overstige 20 %. Et misvisende fall, siden det kan forklares med formidlingen av hans ideer om innvandring til hele den danske politiske klassen.

«For meg er det stadig tydeligere at prisen for ukontrollert globalisering, masseinnvandring og fri bevegelse av arbeidere betales av arbeiderklassene.» Mette Frederiksen erklærte under sin kampanje i 2019 som statsminister at hun senere formaliserte målet om «null asylsøknader».

► I Norge, en mektig ekstrem høyre, men mister fart

I valget i 2021, vunnet av venstre sentrum, kom Fremskrittspartiet, klassifisert på ytre høyre side, på tredje plass med 15,19 % av stemmene. En poengsum tilsvarende det han oppnådde i 2017, med én forskjell: på den tiden allierte han seg med høyresiden og gikk inn i regjeringen.

Innflytelsen til dette partiet er betydelig: siden 2013 har det vært fast forankret som det tredje politiske partiet i landet. Mellom 2005 og 2013 var det imidlertid enda mer sentralt, som landets nest største parti etter sentrum-venstre Arbeiderpartiet, og den viktigste opposisjonsstyrken.

► I Finland slår det ekstreme høyre rekorden

Høyre vant søndag 2. april mot venstresidens statsminister Sanna Marin, ved makten siden 2019. Avstemningen var preget av resultatet fra den ekstreme høyresiden, som nådde 20,1 %.

Dette gode resultatet gjør at det finske partiet kan innta andreplassen. En fordelaktig situasjon som lar den ytre høyresiden håpe på en regjeringsallianse med høyrepartiet, som kom på første plass, en eventualitet som observatører anser som sannsynlig.