Vindindustriens store bedrag

Vindindustriens store bedrag

Vindturbiner er populære blant utviklere og miljøvernere. Men opinionen liker egentlig ikke disse store viftene som skjemmer landskapet og produserer lite strøm. En kort oversikt over vindindustrien med Daniel Steinbach, president i Vent de anger-foreningen.

Vindturbiner i Meuse og en høyspentlinje (DR)

Du leder Landsforbundet Vind av sinne som er motstander av installasjon av vindturbiner på fransk territorium. Hvorfor denne motstanden?

Vindturbiner forårsaker uakseptabel forringelse av miljøet, landskapet og bomiljøet til mange lokale innbyggere fordi:

  • Dette er gigantiske industrimaskiner (opptil 240 meter høye og 150 meter brede),
  • Ligger i natur- og landbruksområder beskyttet av loven fra all konstruksjon,
  • Som krever mye plass fordi de må skilles fra hverandre med 3 til 5 ganger diameteren til bladene (turbulens, mangel på vindkraft).

Videre er produksjonen av elektrisitet fra vindturbiner av dårlig kvalitet fordi den varierer mye avhengig av vindhastigheten (produksjonen av vindelektrisitet i Frankrike varierer med 3000 % avhengig av tidspunkt). Denne produksjonen tillater ikke funksjonen til et moderne land.

Mer enn 9000 vindturbiner i Frankrike

Hvor mange vindturbiner er det i Frankrike og hva er deres andel av landets strømproduksjon?

Mer enn 9 000 vindturbiner på land vil bli installert i Frankrike i 2023, for en produksjonskapasitet på 21 000 MW (14,6 % av elektrisitetsproduksjonskapasiteten installert i Frankrike). Det er i dag rundt femti havvindmøller i produksjon, rundt hundre ved byggeslutt.
Fra januar til september 2023 var vindkraftproduksjonen 31 000 000 MWh, eller 9 % av elektrisitetsproduksjonen i Frankrike.
Timeproduksjonen varierte med nesten 3000 % avhengig av tidspunktet:

Timeproduksjon

1500 tonn armert betong

Til slutt, hva er en vindturbin? Hvordan er det laget?

En vindturbin er en gigantisk industrimaskin som produserer strøm fra vind.
Beskrivelse:

  • ved basen, en base på 1500 tonn betong og 200 tonn armering, i form av et forstørrelsesglass med en maksimal dybde på 6 til 8 meter og en diameter på 20 meter,
  • en stål- eller betongmast 80 til 150 meter høy, 6 meter i diameter, 250 til 400 tonn,
  • på toppen av masten, en elektrisk generator som kan veie opptil 90 tonn og generere opptil 5 MW (5000 kW),
  • 3 blader laget av komposittmaterialer, som hver kan være opptil 75 meter lange og veie 15 tonn. Driftsforhold:
    – Minste vindhastighet for produksjon er rundt 10 km/t,
    – Maksimal effekt oppnås ved vind over 40 km/t,
    – Sikkerhetsstall med vind over 90 km/t,

Produksjonen varierer med kuben av vindhastigheten, hvis vindturbinen yter 4000 kW med en vind på 40 km/t, produserer den kun 500 med en vind på 20 km/t og 60 med en vind på 10 km/t.
De viktigste driftsulemper:

  • ved full effekt avgir en vindturbin en støy på 105 dBa, kraftigere i bass og infralyd,
  • vindturbiner må ha posisjonslys, godt synlig om natten,
  • rotasjonen av bladene kan være dødelig for fugledyr, spesielt rovfugler og flaggermus.

I Frankrike, som i mange land, ser det ut til at vindkraft er på vei oppover, støttet av politikere og miljøvernere. Noen eksperter spår imidlertid en stor krise i vindindustrien. Er dette din mening?

I vindsektoren må vi skille:

  • Vindturbinprodusenter som i dag står overfor tekniske problemer (maskiner som har blitt enorme), produksjonskostnader (inflasjon i metallpriser og annet) og kinesisk og indisk konkurranse,
  • Vindenergiutviklere (studier, utarbeidelse av filer, overvåking av konstruksjon) er stadig flere,
  • Vindoperatører som kanskje allerede er utviklere eller investorer som kjøper allerede bygget tomter. Siden vindkraftanlegg generelt finansieres 80 % gjennom låneopptak, veier renteoppgangen tungt på lønnsomheten til nye prosjekter, men ikke på prosjekter som allerede er bygget og finansiert på lang sikt. For å opprettholde lønnsomheten til nye prosjekter har operatørene flere alternativer:
  • Begrens refusjonen til staten for overskuddsinntektene oppnådd ved å selge til markedspris, ofte høyere enn prisen på prisgarantimekanismen av staten (konstitusjonsrådet kansellerte artikkelen i finansloven av 2023 som påla denne refusjonen, på grunn til at lovartikkelen var upresis),
  • Ved oppover til anbudskonkurranser fastsettes basisprisen for støttemekanismen: den første, i 2019, ble satt til €65,40/MWh, ved starten av 2021, hard konkurranse mellom operatører og en fallende pris til €59,50/MWh, høsten Forholdene i 2023 har endret seg betydelig med en pris på €84,76/MWh.Vi har inntrykk av en viss ugjennomsiktighet i sektoren, av et virvar av bedrifter som tilsier at vindindustrien først og fremst er en virksomhet som ikke er særlig tydelig.

Vindindustrien ble privatisert i 2002 av Jospin – Cochet-duoen. Vindprosjekter er private industriprosjekter utført av selskaper som er underlagt svært begrenset offentlighet om sin virksomhet i navnet til taushetsplikt. For eksempel kjenner vi ikke produksjonen til hver av de franske vindparkene, vi kjenner kun overordnede tall for Frankrike og hver region.

Komplekse subsidiemekanismer

Vindturbiner er installasjoner klassifisert for miljøvern. Driften deres må være i samsvar med regler fastsatt ved prefekturdekret. Avdelingen for klassifiserte installasjoner kontrollerer at disse reglene overholdes hvert annet år; inspeksjonsrapportene er ikke offentliggjort. Verken lokale folkevalgte eller innbyggere er involvert i disse kontrollene.
Tilskuddsmekanismene er komplekse, den årlige rapporten fra Energy Regulatory Commission, utarbeidet kun i henhold til budsjettregler, har blitt uforståelig.
Det er en mengde selskaper involvert, det er et stort antall internasjonale selskaper i alle ledd. Vindturbinprodusenter er danske eller tyske, med kinesiske og indiske konkurrenter, montering eller vedlikehold er ofte overlatt til europeiske selskaper, mange ansatte kommer fra Øst-Europa.

Mer enn 50 % av investorene er utlendinger som:

  • Boralex, et kanadisk selskap,
  • EDPR, et offisielt portugisisk selskap, men faktisk kontrollert av investeringsfond knyttet til olje (Quatar, Norge) eller kinesisk (3 Gorges Dam Company og andre),
  • Q ENERGY France, tidligere Res og Eole Res, som ble et datterselskap av det koreanske konsernet Hanwha Solutions,
  • Valeco, som ble et datterselskap av det tyske konsernet EnBW kontrollert av delstaten Baden-Württemberg (grønn president),

og mange andre av mindre størrelse.

Det er 3 store franske grupper:

– EDF fornybar energi
– ENGIE med sine datterselskaper Cie du Vent eller CNR
– Total energi

Til slutt har et prosjekt som Sainte-Victoire i kommunene Artigues og Ollieres på grensen til Var og Bouches-du-Rhône privilegiet å ha:

  • en sveitsisk promotør,
  • Danske vindturbiner med mange kinesiske deler,
  • et nederlandsk byggefirma,
  • rumenske montører,
  • et portugisisk vedlikeholdsselskap,
  • en irsk investor.

Men selvfølgelig er inntekten garantert av den franske staten.

Og de folkevalgte i alt dette? Hva er deres interesse?

La oss gjenta, vindturbiner er private industriprosjekter, beslutningstakeren er derfor ofte et utenlandsk selskap som må innhente samtykke fra eieren av grunnen og prefekten.
Folkevalgte blir bedt om å tjene som en demokratisk skjerm. Men pådriver og prefekt nøler ikke med å autorisere og bygge vindprosjekter mot råd fra kommunene.

Vindturbiner er av liten skattemessig interesse:

  • for en kommune, 3 – 4 000 €/MW per år, og kommunen risikerer å miste interkommunale utjevningstilskudd
  • for CC 6 – 7 000 €/MW og per år
  • for avdelingen pluss regionen 4-5 000 €/MW per år.

Når vindturbiner installeres på kommunal grunn, kan leieprisene være betydelige (3-5 000 €/MW per år).
Nantes-domstolen godtok prinsippet om verdifall på eiendom i nærheten av vindturbiner og derfor en reduksjon i eiendomsskatten.
Lokale folkevalgte er splittet mellom kravene fra eiere som installerer vindturbiner på deres land og krav fra lokale innbyggere som lider av plager og verditap på eiendommen deres…

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Related Posts

Siste vendinger i «Marius-saken» i Norge

Siste vendinger i «Marius-saken» i Norge

Den norske kongefamilien opplever en turbulent retur til skolen. Siden Marius Borg Høiby, 27 år, eldste sønn av prinsesse Mette-Marit av Norge, har vært under etterforskning for overfall og vold og skade på eiendom, har avsløringene kommet etter hverandre. Denne

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *