Derfor er jeg litt skeptisk. Selvfølgelig kan jeg se at teknologi kan kjøre tryggere enn mennesker. Men i ekstreme tilfeller, under potensielle hendelser, er det alltid viktig å forstå hvem som vil bli siktet. Inntil det er klart, er jeg skeptisk til rask autonom kjøring.

– Hvor ofte besøker du Vilnius, og hvilke hovedforskjeller ser du sammenlignet med Tallinn?

– Før måtte jeg besøke veldig ofte, mange ganger i året, nå kanskje en gang i året eller til og med annethvert år.

På grunn av forskjellene er det vanskelig å svare på. Jeg tror begge hovedstedene har for mange distrikter bygget rundt biler, deres konstruksjon. Når vi planlegger nye områder tenker vi alltid på hvor vi skal sette alle bilene, og det er logisk, sånn er det over hele verden.

Men jeg tror det er veldig viktig for neste generasjon byplanleggere å fortsette og fremme initiativer som din Neris Coast hvor du kan løpe ved siden av den vakre elven. Elven i sentrum av hovedstaden er en velsignelse, og du bør få mest mulig ut av den. Promenader, sykkelstier, muligheter for å reise kollektivt er trender som må finne sted i Tallinn og Vilnius.

– I Vilnius kalles forsøk på å menneskeliggjøre gatene ofte for å snevre inn gatene og det er ikke alle som er fornøyd med det, sjåfører klager over at det er vanskeligere å kjøre i byen. Hva er dine tanker om hvorvidt byer bør «humanisere» seg selv?

«Vel, jeg forstår dem.» I de fleste byer, som Paris, har det vært mange initiativer for å trange gater og eliminere parkeringsplasser. Erstatningsalternativer dukket imidlertid ikke opp i samme tempo. Dette er grunnen til at mange fortsatt er misfornøyde. Nå smaler du på den ene siden inn gatene, og på den andre siden tilbyr du sykkelsti, men i november vil du nok ikke sykle verken i Vilnius eller Tallinn. Kanskje det er vanlig i København, hvor klimaet er likt, men ikke alle i verden kan sykle som danskene eller nederlenderne. Med dette i bakhodet er det svært viktig å investere i positive alternativer, som jeg mener kollektivtransport, inkludert siste mil autonom transport.

– Vi har også et stort rot med f.eks. scootere, som er et annet alternativ, men mange klager over at de blir liggende uryddige, hindrer passasjen, og sjåførene deres oppfører seg ikke alltid ansvarlig. Hvordan Tallinn håndterer e. scootere?

– Jeg kunne ikke si at Tallinn taklet det perfekt, vi har også denne utfordringen. Det er en populær og ganske komfortabel og enkel måte å reise korte avstander i godt vær. Men vi må også huske at det er ganske farlig, spesielt når folk ikke følger reglene og for eksempel kjører og sender sms samtidig, noe som dessverre er ganske vanlig blant unge.

Så jeg tror at problemet her ikke er f.eks. scootere, men en kultur som må utvikles. Vi bør bli enige om litt etikette, hvordan vi kjører dem, hvor og hvordan vi parkerer dem, det tar litt tid. De er relativt nye og jeg tror ikke det ville vært en løsning å opptre som Paris, som bare forbyr alt. Dette er noe vi vil ha på lang sikt. Vi vil ha scootere, leiesykler og bildeling for korte turer, vi vil ha flere og flere mikromobilitetsmuligheter. Vi må imidlertid lære å bruke dem på en måte som ikke skader andre trafikanter.

– Får elbilene fart i Estland?

– Jeg har selv kjørt elbil i to og et halvt år og er veldig fornøyd. Det jeg ser er at ladenettverket blir bedre, det er virkelig raske ladere som kommer ut. Selvfølgelig er det ennå ikke slik at det kan kalles virkelig flott.

Dessuten, hvis vi skulle se på tallene, ville jeg personlig ikke vært fornøyd med hastigheten på adopsjon av elbiler. Jeg synes vi bør fremskynde det, men vi forstår selvfølgelig også at vi for øyeblikket fortsatt må betale en premie fordi disse kjøretøyene er litt dyrere enn bensin.

Initiativer fra private selskaper er svært velkomne. I Estland har vi for eksempel Grid IO, som har utviklet en app som kan lade en tilkoblet elbil i de timene det er billigst. Både Litauen og Estland tilhører samme «Nord Pool»-prissone og vi vet at prisen på strøm kan svinge mye i løpet av et døgn eller i løpet av en uke.

Jeg lader vanligvis elbilen min en til to ganger i uken, så appen lar meg velge de billigste timene. Jeg regnet ut at hvis jeg bare lader i de billigste timene, sparer jeg rundt 200-300 euro i måneden, sammenlignet med om jeg måtte kjøre med bensin eller diesel.

Når folk får tilbud om disse alternativene, tror jeg det er mye lettere for dem å rettferdiggjøre kjøp av elbil.

I Estland starter vi akkurat debatten om bilavgiften – Estland er det siste EU-landet som begynner å snakke om det. Men jeg håper at den nye regjeringen, dersom den aksepterer bilavgiften, vil være gunstig for elbiler og stimulere til utvikling av dem.

– Hvilke samarbeidsmuligheter ser du for Vilnius og Tallinn, og kanskje Riga, for å nå målene du nevnte?

– Vi bør alle se på våre nordlige naboer, Finland, Sverige, Norge, samt Danmark, som er veldig langt fremme på klimapolitikken. I hovedsak er klimapolitikk det som driver innovasjon innen transport. Vi har veldig gode naboer og vi skal være like innovative selv. Selvfølgelig, hvis det er noe å dele, bør vi gjøre det.

Først av alt, transportforbindelser – jeg håper virkelig å se en dag når det er mulig å reise med tog mellom Litauen og Estland, dette kan fundamentalt endre måten å reise mellom land på. Nå er vel førstevalget en flybillett, andrevalget er privatbil. Jeg håper virkelig det endrer seg snart.

– Rail Baltica-prosjektet blir forsinket år etter år, har du noen anslag på når det kan gå i oppfyllelse?

– Så snart som mulig – dette er virkelig et veldig viktig prosjekt for alle de tre baltiske statene, Polen, Finland. Det er strategisk når det gjelder nasjonal sikkerhet så vel som handel. Et annet veldig sterkt argument er at, du vet, EU har gått med på å finansiere det for det meste, og det ville være galskap å ikke fullføre det i tide, fordi det ville øke risikoen for å miste deler av finansieringen. Det ville vært et stort tap.

Jeg tror ikke det er noen reell politisk uenighet om det lenger. Den største utfordringen er erfaringen med hvordan man gjennomfører prosjekter av denne skalaen. Det som trengs er mer besluttsomhet og en følelse av at det haster med å fullføre prosjektet i tide.

– Hva vil du se på som de baltiske landenes prioriteringer for fremtiden, som politikerne bør følge?

I umiddelbar fremtid tror jeg det ikke er noen annen prioritet som er viktigere enn nasjonal sikkerhet og samarbeid med NATO for å sikre at enhver motstander ikke en gang kan tenke på å angripe oss. Dette er definitivt nummer én. Når vi har en slik nabo, vil det være uansvarlig å ha en annen førsteprioritet.

For det andre synes jeg at både Litauen og Estland har gjort en ekstraordinær jobb med å heve folks levestandard. For dette må vi takke hardtarbeidende mennesker, vellykkede selskaper, men også de riktige beslutningene tatt av flere påfølgende regjeringer. Jeg tror det er rom for det å fortsette. Jeg synes at Litauen og Estland fortjener å være på samme nivå som de rikeste europeiske landene. Vi har gått i den retningen i tre tiår, men det er fortsatt rom for å ta igjen. Det vil være andre prioritet.

Og for det tredje har vi fortsatt mye å oppnå med å gå grønt med reformer som må dekke transport og andre sektorer. Dette er ikke bare moralsk riktig, men er noe vi trenger for å være konkurransedyktige som region eller enkeltland.

Så vi har tre prioriteringer: å sikre nasjonal sikkerhet, økonomisk velstand og å gå grønt.

– Takk for samtalen.

T. Roivas vil snakke om utfordringer i transportsektoren med LOGIN-deltakere 11. – 12. mai. Billetter til LOGIN, den største innovasjonsfestivalen i de baltiske statene, er allerede i salg, mer informasjon HER.