Vil Nobelprisen i litteratur 2023 gå til en russisk forfatter eller vil Svenska Akademien velge en mer diskret nordisk forfatter? Den prestisjetunge litteraturprisen, som deles ut torsdag 5. oktober, kan ifølge eksperter være et åpenlyst politisk valg.

En anti-Putin Nobel?

Navnet på den russiske romanforfatteren og Kreml-motstanderen Lioudmila Oulitskaïa, sammenlignet av kritikere med gigantene Leo Tolstoy eller John Steinbeck, dukker ofte opp i spådommer.

Anti-Putin har han gjort opprør mot russisk politisk makt siden starten av krigen i Ukraina, og fordømt en offensiv. «gal».

For Björn Wiman, kulturredaktør i avisen Dagens Nyheter (DN), ville Akademiet sende «et veldig politisk budskap» ved å skille ut denne forfatteren i eksil i Tyskland.

Men hjertet hans lener seg mot Salman Rushdie, ventet i mange år: «Det er på tide at jeg vinner, hvis det er tilfelle tar jeg hatten av for akademiet» fordi dette ville hilse ytringsfriheten. Den berømte britiske forfatteren blir forfulgt av en fatwa utstedt av Iran for hans sataniske vers (1988) og ble offer for et alvorlig angrep i august 2022.

Et mer konfidensielt valg?

L’Académie suédoise pourrait aussi, comme elle le fait souvent, récompensar une plume moins connue du grand public, comme celle de l’écrivaine chinoise avantgardiste Can Xue ou du Norvégien Jon Fosse, dramaturge dont les pieces de les jouéâtre sont Europa.

Disse navnene, sammen med den australske forfatteren Gerald Murnane, er blant de fem beste bettingsidene hvis spådommer har vist seg overraskende riktige de siste årene.

«Men det er fortsatt veldig vanskelig å gjette og vite» Hvordan bestemmer medlemmene av Akademien, som sier de ikke tar aktuelle sosiale eller politiske debatter i betraktning ved tildeling av prisen, påpeker Lina Kalmteg, litteraturjournalist i Sveriges Radio (SR), overfor AFP.

Og som med de andre nobelprisvinnerne, er juryens overveielser forseglet for 50 år.

Refleksjon av tiden

Medlemmene av akademiet tar som et referansepunkt Alfred Nobels vilje: prisen må tildeles en forfatter hvis litterære arbeid har demonstrert «kraftig ideal.»

Et ønske noen ganger farget av den geopolitiske situasjonen i verden, påpeker Paul Tenngart, professor i litteratur ved Lunds universitet, i en artikkel.

Ta eksemplet med Ivan Bunin, den første russiske forfatteren som ble kronet i 1933, kjent for sine ekstremt kritiske tekster mot det bolsjevikiske regimet og hvis arbeid var forbudt i USSR frem til Stalins død.

Som hvert år, navnene på andre nobelprisvinnere «vanlig» sirkulere, som ungareren Laszlo Krasznahorkai, rumeneren Mircea Cartarescu, franske Maryse Condé, kenyanske Ngugi wa Thiong’o og somaliske Nuruddin Farah.

Siden #MeToo-skandalen som rystet akademiet i 2018, etterfulgt av kontroversen som ble vakt av tildelingen av prisen til den østerrikske forfatteren Peter Handke for hans forsvar av serberne under krigene på 90-tallet på Balkan, har cenacle prøvd å oppnå en makeover.

I fjor gikk prisen til Annie Ernaux, fransk forfatter av et verk som forteller om frigjøringen til en kvinne av beskjeden opprinnelse, som ble et feministisk ikon.

Og den forrige utgaven hadde kronet den britiske forfatteren Abdulrazak Gurnah, født på Zanzibar, som utforsker eksilens, antikolonialismens og antirasismens plager.

«De siste årene er det en større bevissthet om at vi ikke kan forbli i et eurosentrisk perspektiv, at vi trenger mer likhet, at prisen reflekterer tiden.» sier Carin Franzén, litteraturprofessor ved Stockholms universitet, som håper den kanadiske poeten Anne Carson vinner prisen i år.

For å respektere denne ambisjonen, konsulterer Svenska Akademien eksterne eksperter for å forstå det nøyaktige omfanget av arbeider fra andre horisonter.

Samtidig viser tallene at veien til likestilling fortsatt er lang.

Siden prisen ble opprettet i 1901, har kun 17 kvinner vunnet den prestisjetunge litteraturprisen, av totalt 119 vinnere. Og blant de 16 franske vinnerne ble en arabisktalende forfatter utpekt: ​​Naguib Mahfouz i 1988 (Egypt).