De siste tiårene har regulering og forbrukernes etterspørsel ført til at stadig sikrere biler selges i høyinntektsland, noe som betyr færre dødsfall på veiene.

For eksempel i UNECE-regionen falt det totale antallet dødsulykker på veiene med 15 % mellom 2000 og 2010, og med 15 % i perioden 2010-2019. Denne nedgangen var spesielt betydelig for bilpassasjerer.

For FN-byrået er sikkerhetsbelter i dag den «beste sikkerhetsanordningen» for å beskytte passasjerer mot alvorlige skader ved en ulykke eller mot utstøting fra kjøretøyet.

«Tvungen bruk av bilbelte, samt bruk av hjelm for tohjulinger, og det større politiske engasjementet for trafikksikkerhet har spilt en avgjørende rolle for å redusere antall dødsfall på europeiske veier siden 1970-tallet.», sa Jean Todt, FNs spesialutsending. av trafikksikkerhet.

Redusert antall dødsfall i trafikken i utviklede land

I følge årsrapporten for 2022 fra International Transport Forum (IFT) om trafikksikkerhet, ble perioden 2010-2019 i utviklede land preget av et kraftig fall i antall omkomne på veiene blant passasjerer, spesielt i Hellas (-63 % ), Norge (-54 %) og Sør-Korea (-51 %). Tretten andre land (Sveits, Spania, Argentina, Luxembourg, Irland, Danmark, Portugal, Litauen, Sverige, Australia, Belgia og Slovenia) registrerte reduksjoner på mer enn 30 %.

De tekniske kravene til bruk og montering av sikkerhetsbelter kommer fra FNs forskrift nr. 16, som trådte i kraft 1. desember 1970.

I de påfølgende årene vedtok flere land lover som påbyr bruk av sikkerhetsbelter i kjøretøy. Frankrike (1973), Spania (1974) eller Nederland, Norge og Sverige (1975) var pionerene.

På 1980-tallet fulgte staten New York (1984) og den russiske føderasjonen (1987) etter før Kina vedtok denne forskriften i 1993.

I følge Verdens helseorganisasjon (WHO), reduserer bruk av bilbelte risikoen for dødelige skader for passasjerer i forsetet med 45-50 %, og risikoen for død og alvorlige skader for baksetepassasjerer med 25 %.

Imidlertid trenger for mange land i verden fortsatt å vedta tilstrekkelig lovgivning for å tvinge sjåfører og passasjerer til å bruke bilbelte foran og bak, og for å håndheve denne forpliktelsen strengere.

Det er behov for større innsats i utviklingsland

Vi må nå samarbeide med myndigheter og alle relevante bransjeaktører for å sikre at mennesker i utviklingsland nyter samme sikkerhetsnivå som mennesker i utviklede land.

Mens det er et fall i antall dødsfall på veiene i utviklede land, mener UNECE at det er behov for større innsats i utviklingsland. Faktisk dør fortsatt rundt 1,35 millioner mennesker på veiene hvert år, 93 % av dem i utviklingsland.

Videre, ifølge den siste verdenshelseorganisasjonen (WHO) Global Report on Road Safety, er det bare 105 land som har sikkerhetsbeltelovgivning som oppfyller beste praksis.

Det skal bemerkes at FN-forskrift nr. 16, som faller inn under 1958-avtalen, er det eneste anerkjente kravet på internasjonalt nivå når det gjelder bruk av bilbelte i kjøretøy. Den definerer betingelsene som et effektivt bilbelte må oppfylle, samt sertifiseringstestene som er nødvendige for å garantere sikkerheten til alle typer passasjerer: voksne, eldre og barn.

For tiden har 1958-avtalen 52 avtaleparter, inkludert afrikanske og asiatiske land, som anvender FNs regelverk 16 som nasjonal lov. Flere andre land anvender også denne forskriften på nasjonalt nivå med enkelte endringer.