USAs tidligere president Barack Obama har sagt «Penger er ikke det eneste svaret, men det gjør en forskjell», og erkjenner at penger og økonomisk frihet er avgjørende for å skape velstand i samfunnet. På den annen side bør man ikke glemme andre ekstremt viktige faktorer som er like viktige for å oppnå den ettertraktede lykke og velstand.

Mens det er konstante debatter om hva velferden er og om vi er på vei mot en velferdsstat, indikerer «World Happiness Report» utgitt av FN (FN) Litauens fremgang mot lykke.

I følge FN-rapporten steg Litauen til en rekord 20. plass, og overgikk ikke bare andre baltiske naboer, men også Frankrike, Hellas eller til og med Japan. Fra 2017, hoppet Litauen opp mer enn tretti posisjoner. I FN-rapporten er Litauen utpekt som et land som har gjort en av de største fremskritt mot lykke.

Hva gjør folk glade

De nordiske landene – Finland, Danmark, Island – har hatt lederposisjonene i de lykkeligste landene i verden i mange år. Det er riktig at Norge og Sverige falt ut av topp fem denne gangen, og deres plass ble tatt av Israel og Nederland.

Alle land i topp ti er imidlertid preget av ikke bare en høy levestandard, men også av en annen kritisk komponent – høy sosial støtte og samhørighet i befolkningen, som ifølge FN hjelper folk til å holde seg mer motstandsdyktige i ansiktet. av naturkatastrofer, økonomiske eller geopolitiske kriser.

Denne komponenten forklarer mer enn en femtedel av lykkefølelsen i Litauen og er en av de viktigste når vi snakker om oppfatningen av lykke. Det måles ikke ut fra sosiale ytelser eller garantier gitt av staten, men etter befolkningens tillit til deres pårørende og institusjoner – at det finnes de som vil hjelpe i vanskelige tider.

Betydningen av gjensidig sosial støtte og samhold har økt, og dette er ikke uventet i møte med den russiske krigen – ved å forstå truslene verdsetter innbyggerne mer ikke bare arbeidet til institusjonene, men også støtten fra sine pårørende. I mellomtiden forklarer økonomisk velvære omtrent en fjerdedel av litaueres følelse av lykke.

I landene i de første posisjonene på tabellen gis innbyggerne også mye frihet og muligheter til å ta personlige avgjørelser, og færre uttrykk for diskriminering registreres. Forventet sunn levealder, raushet og bevissthet om korrupsjon er også viktige komponenter i vår lykke. I følge sistnevnte – nivået av oppfatning av korrupsjon – er Litauen nederst på listen over land og forblir bare på 79. plass når det gjelder innflytelse på følelsen av lykke.

Dette indikerer at for litauere, mer enn for innbyggere i mange andre land, skaper oppfatningen av korrupsjon en følelse av urettferdighet og ulykkelighet. Ser vi på lang sikt er ikke dette en dårlig ting – misnøye med dette fenomenet muliggjør mer aktive handlinger og raskere implementering av korrupsjon.

Har vi allerede skapt en velferdsstat?

Som FNs lykkeindeks viser, er lykke en veldig subjektiv følelse og den består av mange komponenter – økonomiske muligheter, valgfrihet, omsorg og trygghet, et nært miljø med barn eller kjæledyr. Så, for å svare på spørsmålet om vi allerede har skapt en velferdsstat, bør vi først og fremst spørre oss selv hvordan vi forstår en slik stat.

Og det er sannsynlig at når de blir stilt dette spørsmålet, vil manges svar være forskjellige. For noen vil en velferdsstat være en som sjenerøst deler ut goder til alle, overalt. For andre vil en velferdsstat være et land der innbyggerne har lik tilgang til utdanning og ikke blir diskriminert på grunn av synspunkter, rase eller kjønn. For atter andre vil en velferdsstat være en som investerer i ny teknologi, sikkerhet eller kampen mot klimaendringer.

Så, det virkelige svaret, hva er den lovede velferdsstaten, avhenger av hver av våre ønsker, utfordringer eller ambisjoner, og viktigst av alt – å forstå hva den drømte velferden er. Det er sant at når vi snakker om velferdsstaten og prøver å svare på hvordan vi forstår den, må vi huske at vi selv skaper velferdsstaten. Så det avhenger også av vårt eget bidrag.

I alle fall bestemmer tilstanden en person lever i grensene for selvrealisering og lykke. Likhet for loven, beskyttelse av individuelle rettigheter, effektiviteten til utdannings-, sosial- og helsevesenet er bare noen av de mange faktorene som kan forbedres for å nærme seg det lykkenivået som er registrert i de nordiske landene.

Rik – neste år

Mark Twain sa «Vi hadde alltid tenkt å være rike – neste år». Vi tror ofte at det å ha mer penger vil gi oss den ettertraktede følelsen av lykke, men faren ligger i å bli fanget opp i jakten på penger og glemme å nyte de tingene vi allerede har. For hvert år prøver vi å møte våre økende behov – vi vil ha flere og bedre klær, møbler eller en nyere bil.

Imidlertid sier klassisk økonomisk teori at når inntekten stiger til et visst nivå, øker ikke lykken lenger, og noen ganger kan den til og med avta. Nye ting kan bringe glede mindre og mindre, følelsesmessige og psykologiske problemer dukker opp. En lignende mutasjon av oppfatningen av lykke finner sted også i Litauen, hvor den økonomiske utviklingen vokser, får ting som ikke kan måles i penger mer og mer vekt.

Swedbank-økonom Greta Ilekytė