Hvordan Litauen utnytter finansieringen av Norway Grants-programmet, hvordan kunstig intelligens (AI) endrer hverdagen vår og hvilke utfordringer AI ikke kan løse – disse spørsmålene ble diskutert på næringsforumet arrangert av Norsk-Litauisk Handelskammer som ble holdt torsdag. I den delte representanter for næringslivet og statlige institusjoner fra Litauen og Norge sin innsikt.

Norge er den sjette største importpartneren til Litauen: importvolumet når rundt 1,3 milliarder årlig. euro, hvorav en stor del går til flytende gassterminalen. Det mangler imidlertid ikke på eksempler på samarbeid på andre områder. Ifølge den norske ambassaden er det totalt om lag 370 selskaper i Litauen med hovedstad av norsk opprinnelse. Blant dem er teleselskapet Telenor, teknologiselskapet Kongsberg og banken Luminor.

Ikke bare et økonomisk insentiv

Kongeriket Norge bidrar også til å fremme Litauens økonomi gjennom programmet «Norway Grants» – en felles avtale mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge.

Romualda Stragienė, leder for Innovasjonsetaten, presenterte resultatene oppnådd gjennom «Norway Grants» på forumet. Ifølge henne utvikles nå rundt 30 prosjekter med en samlet verdi på 16 millioner ved hjelp av finansieringen av programmet. euro.

Totalt gis det ifølge Norway Grants 15,5 millioner til litauiske virksomheter. Finansiering av EUR.

«Disse pengene er beregnet på viktige områder – innovasjon, entreprenørskap, konkurranseevne innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og grønn økonomi. og det hjelper mye», understreket R. Stragienė på norsk-litauisk næringsforum.

Lederen for Innovasjonsetaten presenterte flere eksempler på innovasjoner skapt med Norway Grants. Disse inkluderer et luftbårent holografisk sensorskjermgrensesnitt fra Gluk Media, en autonom datainnsamlingsplattform kalt Aispeco for raskt bevegelige objekter, inkludert droner eller biler, og et intelligent pedagogisk vurderingssystem utviklet av Pum Plus.

R. Stragienė påpekte riktignok at litauiske selskaper fortsatt må jobbe for å kunne bruke alle mulighetene til Norway Grants. Programmet, som avsluttes til våren, har i dag et opptak på 42 prosent.

I tillegg har eksporten av litauiske varer og tjenester gått ned flere år på rad – her ser også lederen for Innovasjonsbyrået muligheter for at litauisk næringsliv kan vokse.

Vil AI erstatte mennesker på jobb?

Spesiell oppmerksomhet ble viet til spørsmålene om kunstig intelligens og grønne teknologier på arrangementet.

Kongeriket Norges ambassadør Ole T. Horpestad understreket i sin velkomsttale at AI er et av Norges satsingsområder – landets 2024. budsjettforslaget inneholder et forslag om å bevilge minst 85 milliarder til utvikling av AI over fem år. euro. Da la styreleder i Litauisk-Norsk Handelskammer, Steinas Ove Sektnan, vekt på fremgangen innen AI det siste året og uttrykte håp om at AI også ville bidra til å løse bærekraftsspørsmål.

Gediminas Buivydas, leder for ISM Management and Economics Digital Laboratory, holdt en presentasjon om hvilke AI-muligheter som venter oss i fremtiden. Han understreket at til tross for den økende interessen for AI, vet de fleste litauiske C-nivåledere og bedriftsansatte ennå ikke hvordan de skal kommunisere med AI og stille de riktige spørsmålene.

Ieva Martinkėnaitė, leder for Forsknings- og innovasjonsgruppen til den norske «Telenor»-gruppen, snakket om mulighetene for generativ AI i næringslivet. Ifølge hennes data bidrar AI-verktøy til å øke de ansattes produktivitet med opptil 30 prosent.

«AI lar deg være mer effektiv på jobben, slik at du kan bruke mer tid på ting som å trene folk. Noen spør om AI vil erstatte mennesker i jobber. Jeg mener dette ikke er et rettferdig spørsmål. AI vil ikke erstatte folk på jobb, men jobber som ikke bruker AI vil bli erstattet», sa I. Martinkėnaitė.

Riktignok gir ikke bruken av AI i virksomheten alltid håndgripelige resultater. Her, i telekommunikasjonsmarkedet, besto 90 prosent tilfeller DI aldri teststadiet.

Signe Riemer-Sorensen, leder for analyse og AI-forskning ved forskningsorganisasjonen Sintef, tok opp en lignende problemstilling. Mens verden har heiet på ChatGPTs fremgang, har industri-AI-systemer bare tatt et lite skritt fremover, sa hun, og måter å bruke dem på for å løse global oppvarming og andre kritiske verdensproblemer har ennå ikke blitt funnet.

På ettermiddagsdelen av arrangementet ble det også lest rapporter av Vytautas Šiožinys, leder av teknologi- og konsulentselskapet «Energy Advice», som mottok midler gjennom Norway Grants-programmet, Edvinas Meškys, partner i advokatfirmaet Vilys, Meskys & Partners. , og Marija Slavkovik, professor ved Universitetet i Bergen.

Avslutningen av forumet ble kronet av foredragsholdernes diskusjon, som diskuterte AI-regulatoriske spørsmål og andre utfordringer.