Forretningsklima refererer generelt til det økonomiske og politiske miljøet som selskaper opererer i. Det påvirkes av mange faktorer, som statlig økonomisk politikk, makroøkonomiske forhold, regulering, konkurranse, teknologi, tilgang til finansiering, etc.

Et gunstig forretningsklima kan hjelpe bedrifter til å blomstre ved å tilby et stabilt og forutsigbart miljø, med insentiver til å investere og innovere. Det kan også oppmuntre til utenlandske investeringer, stimulere økonomisk vekst og skape arbeidsplasser.

Et ugunstig forretningsklima kan imidlertid hemme bedriftsvekst og jobbskaping ved å gjøre miljøet usikkert og risikabelt for investorer. Det kan også fraråde utenlandske selskaper å etablere seg i et gitt land.

Derfor er det viktig at regjeringer implementerer politikk og reformer rettet mot å forbedre næringsklimaet for å stimulere økonomisk vekst og sysselsetting. Internasjonale institusjoner som OECD og Verdensbanken vurderer regelmessig forretningsklimaet i ulike land for å hjelpe regjeringer med å identifisere områder der forbedringer kan gjøres.

Forretningsklimaet i Tunisia har blitt påvirket av flere faktorer de siste årene, inkludert svak økonomisk vekst, økende offentlig gjeld, økende arbeidsledighet og fallende utenlandske investeringer. Økonomiske reformer og innstramminger ble satt i verk for å bedre situasjonen, men de førte også til sosiale spenninger.

Regjeringen har tatt skritt for å forbedre forretningsklimaet i Tunisia, som å senke investeringsbarrierer, forenkle administrative prosedyrer, bekjempe korrupsjon og fremme nøkkelsektorer som IKT, landbruk og sightseeing.

Til tross for dette er det fortsatt utfordringer å overvinne, inkludert arbeidsmarkedsreformer og byråkrati, for å forbedre forretningsklimaet i Tunisia. Utenlandske investorer møter fortsatt hindringer som politisk usikkerhet, regulatoriske inkonsekvenser og utilstrekkelig infrastruktur.

I følge de ulike rangeringene og studiene som evaluerer forretningsklimaet i forskjellige land, scorer Tunisia generelt relativt lavt når det gjelder forretningsklima.

For eksempel, i Verdensbankens «Doing Business»-rapport, som måler hvor enkelt det er å gjøre forretninger i 190 land, rangerer Tunisia 104. i 2020, opp 3 plasser fra året før. I følge denne rapporten inkluderer hovedutfordringene for selskaper i Tunisia kompleksiteten til administrative prosedyrer, den lave kvaliteten på infrastrukturen, lite åpenhet og svak investorbeskyttelse.

Tilsvarende, i IMD Global Competitiveness Index, som måler konkurranseevnen til selskaper i 63 land, ble Tunisia rangert på 54. plass i 2019, 3 plasser høyere enn året før. I følge denne indeksen inkluderer hovedutfordringene for selskaper i Tunisia lav kvalitet på infrastruktur, lav kvalitet på utdanning og opplæring, lav åpenhet og dårlig investorbeskyttelse.

Det er viktig å merke seg at disse rangeringene er basert på data fra forskjellige år, og politikken og reformene implementert av den tunisiske regjeringen for å forbedre forretningsklimaet kan ha innvirkning på fremtidige resultater. Derfor er det viktig å følge med på de siste trendene og utviklingen for en mer nøyaktig vurdering av situasjonen.

Det er flere tiltak som kan bidra til å forbedre bedriftsklimaet:

– Redusere offentlige utgifter og budsjettunderskudd for å stabilisere renter og valuta.

– Reduksjon av handelshindringer og liberalisering av handel for å fremme økonomisk vekst.

– Redusere regulering og byråkrati for å legge til rette for etablering av selskaper og vekst av eksisterende selskaper.

– Fremme av utdanning og opplæring for å forbedre produktiviteten og konkurranseevnen til bedrifter.

– Etablering av et effektivt og stabilt skattesystem for å stimulere private investeringer.

– Etablering av en politikk for makroøkonomisk stabilitet for å opprettholde tilliten til investorer og forbrukere

Det finnes flere rangeringer og studier som evaluerer forretningsklimaet i ulike land, hver med sin egen metodikk og indikatorer. Basert på disse studiene inkluderer land som generelt har et godt forretningsklima:

– Skandinaviske land som Sverige, Norge og Danmark, som har sterke sosiale beskyttelsessystemer, utviklet infrastruktur og arbeidsmiljøer.

– Asiatiske land som Singapore og Hong Kong, som har sterke systemer for beskyttelse av intellektuell eiendom, effektive administrative prosedyrer og utviklede finansmarkeder.

– Nordamerikanske land som USA og Canada, som har utviklet kapitalmarkeder, systemer for beskyttelse av immaterielle rettigheter og kvalitetsutdanningssystemer.

– Vesteuropeiske land som Tyskland, Sveits og Nederland, som har utviklet infrastruktur, kvalitetsutdanningssystemer og gunstige arbeidsmiljøer.

Regjeringens politikk er et sett med regler, prosedyrer og praksis som styrer administrasjonen og ledelsen av selskaper og organisasjoner. Det inkluderer aspekter som åpenhet, ansvarlighet, rettferdighet og integritet.

God eierstyring og selskapsledelse kan bidra til å forbedre forretningsklimaet ved å øke investorenes og forbrukernes tillit til selskaper og øke åpenheten og ansvarligheten til ledelsen. Det kan også bidra til å redusere korrupsjon og interessekonflikter, noe som kan gjøre forretninger enklere.

Tilsvarende kan god offentlig styring, som inkluderer klare regler og prosedyrer for beslutningstaking, åpenhet og ansvarlighet, bidra til å forbedre forretningsklimaet ved å styrke investorenes og næringslivets tillit til offentlige institusjoner og redusere korrupsjon og interessekonflikter.

Derfor er det viktig at regjeringer implementerer styringsreformer for å forbedre forretningsklimaet og at selskaper implementerer sunn styringspraksis for å styrke sin troverdighet og attraktivitet for investorer.