Lina Pravackienė, senior teknologilærer ved Kėdainiai «Aušros» progymnasium ved Lithuanian Sports University, mener at når man forbereder inkluderende opplæring i litauiske skoler, vil det være mulig å følge velstanden skapt av det norske utdanningssystemet – å redusere antall elever i klasser, å utstyre tilleggsklasser for å jobbe med elever med ulike behov, å utstyre teknologi- og kunstrom med grunnleggende midler, materialer, verktøy, matprodukter.

Kėdainiete besøkte Namsus kommune i Norge i fem dager – hun deltok på praksisplass for teknologilærere.

Sammen med kollegene fra skoler i Vilnius, Klaipėda, Šiauliai, Marijampolė, Alytus og Tauragė besøkte hun og fikk god erfaring i fire utdanningsinstitusjoner – Namdalseid skole (1.-10. klasse) – gymnas med fokus på yrkesfaglig utdanning, Namsa Olav Dunn viderenege skole (16- 19 år) – på videregående, Høknes Ungdomsskole (1-7. klasse) – på barne- og ungdomsskole – Otterøy skole (1-10. klasse).

Teknologilærere fra Litauen møtte Knut Storeide, leder for Namsas utdanningsavdeling, og ble kjent med skolene i det kommunale territoriet og det norske utdanningssystemet.

Et tydelig velferdssystem

I Norge er det følgende utdanningsnivåer: førskoleutdanning (0-6 år), grunnskole (6-13 år), grunnskole (13-16 år), gymsal med yrkesfaglig utdanning (16-19 år), høyere utdanning (fra 19 år)

Ifølge L. Pravackienė understreket lederen for utdanningsavdelingen at utdanningssystemet i Norge har som mål å opprettholde et høyt sysselsettingsnivå og en produktiv, innovativ arbeidsstyrke. Det er viktig for å skape og forbedre demokratisk kultur.

Prosedyren i utdanningsinstitusjoner er strengt regulert av statlige utdanningslover og fellesskapsavtaler for institusjonen. Hele samfunnet kjenner disse prosedyrene og følger dem.

Norge har et tydelig velferdssystem basert på universelle rettigheter. Kommunene har ansvar for grunnleggende tjenester for å bygge fellesskapets trivsel, og har derfor høy grad av autonomi i fordeling av ressurser mellom sektorer og tjenesteyting.

Elevene får verktøy

På skolene får elevene alle nødvendige verktøy for utdanning, inkludert datamaskiner, fordi datautstyr er et verktøy som hjelper elevene med å oppnå bedre læringsresultater. Alle elever er utstyrt med nettbrett fra 2. trinn, og bærbare datamaskiner fra 8. til 10. trinn.

Inkludering er et sentralt prinsipp og mål i norsk utdanningspolitikk, for å sikre elevenes rett til spesialhjelp. Skoler har et bredt utvalg av spesialundervisningsutstyr (hodetelefoner, lydutstyr for hørselshemmede, instrumenter osv.).

Skoler sørger for egen mat til teknologitimer (til ernæringskurset). Verktøy, verktøy og materialer er tilgjengelige for organisering av kunst- og tekstil-/byggematerialklasser. For kroppsøvingstimer er det også et veldig bredt utvalg av pedagogiske verktøy (alt tilpasset lærestedets virkelige forhold, spesielt uteforhold).

Ernæringstimer og bærekraft

Ernæringstimer som eget fag på noen skoler starter fra 6. klasse, i andre – fra 9. klasse. Disse programmene er 3 timer i uken på samme dag. I henhold til den etablerte prosedyren bytter elevene på å lage mat og selge den til andre elever, og med pengene de får kjøper de produkter for å tilberede måltider uken etter. Dette oppmuntrer til entreprenørskap, fellesskap, matlaging og utnyttelsesferdigheter.

Vi la merke til at skolene vi besøkte har velutstyrte kjøkken for matlaging. Utvilsomt kan en rekke skoler i Litauen skilte med velutstyrte teknologirom.

Norge har et sterkt fokus på bærekraft. Ved å ha en rekke nye materialer, viker elevene ikke unna å lage verk av sekundære råvarer. Vi beundret lagerrommene som er installert på skoler i nærheten av matlagings-, tekstil-, byggematerialerom med forskjellige materialer og matvarer.

Forespørselsbasert læring

Informasjonsteknologiopplæring er integrert i allmennutdanning. Biologi, kjemi, fysikk undervises integrert som naturfag, musikk, kunst, dans – kunst, etikk og religion er integrert i fagene. Forskningsbasert undervisning er aktivt organisert, og det gjennomføres en rekke integrerte prosjekter og langsiktige oppgaver.

I norsk skole er elevtallet ikke stort (i grunnskole/videregående skole – 150/200/360 elever). Det er ca 21 elever i klassene.

Utenomfaglig opplæring er ikke organisert i skolene, men alle kommuner har kulturskoler (musikk, dans, teater, kunstkurs og opplæring). Foreldre skal betale en avgift fastsatt av kommunen for deltakelse i SFO og kulturskoleaktiviteter.

Det er ikke mange private skoler i Norge, de er gratis.

I stedet for karakterer er det en lærerkommentar

Grunnskolestudenters læring blir ikke gradert, men læreren skriver ofte kommentarer.

På alle utdanningsnivåer vies stor oppmerksomhet til sosial-emosjonell utdanning, forhold til andre institusjoner.

Å forbedre lærernes faglige kvalifikasjoner er kommunenes ansvar og støttes ofte med statlige midler.

Skolen har også skianlegg

«Jeg ble veldig imponert over Namdalseid skole, som har et flott og funksjonelt skolebygg knyttet til ny hall, velutstyrte skoleplasser, et uteområde hvor det er praktisk å organisere fysisk aktivitet og leker for elevene», deler inntrykkene. av teknologilæreren ved Kėdainiai «Aušros» pro-gymnasium. – Skolen er knyttet til en kunstig og tartan idrettsbane, det er hopp- og skianlegg. Fra denne utdanningsinstitusjonen kan du se imponerende utsikter over naturen som inspirerer til turer, i naturen kan du organisere utdanning av ulike former og metoder for læring».

Skolen har 29 ansatte, 153 elever (1-10 klassetrinn), og et skolefritidssenter. Den streber etter å skape et inkluderende, motiverende, positivt og godt arbeidsmiljø også for voksne.»

Ifølge L. Pravackienė innså hun etter praksisoppholdet at hun har tilstrekkelig kompetanse innen mange områder av teknologiutdanning. Og han vil prøve å dele den ervervede erfaringen med sine kolleger og bruke ny kunnskap for å forbedre områder innen teknologisk utdanning.

«Jeg tror det, mens man forbereder inkluderende opplæring i litauiske skoler, vil det være mulig å følge velstanden skapt av det norske utdanningssystemet – redusere antall elever i klassene, utstyre tilleggsklasser til å jobbe med elever med ulike behov, utstyre teknologi og kunstrom med grunnleggende verktøy, materialer, verktøy, matvarer», – etter et besøk på Norsk Utdanning i institusjonene, sier kvinnen fra Kėdaini.

Teknologilærerpraksis – under forberedelse for oppdatering av læreplanen

Nasjonalt utdanningskontor (NŠA), som implementerte prosjektet «Forbedring av generelle og fagkompetanser til lærere i allmennutdanning», organiserte et 5-dagers praksisopphold for teknologilærere ved allmennutdanningsskoler i Namsa, Norge.

10 teknologilærere fra forskjellige byer (Vilnius, Klaipėda, Šiauliai, Marijampole, Kėdainiai, Alytus og Tauragė), som vant utvelgelsen, som ble gjennomført i henhold til utvelgelseskriteriene for deltakere for internships i utlandet, deltok i et korttidspraksis i nevnte stad 21.-25. mars.

Hensikten med praksis er å sette seg inn i god norsk pedagogisk erfaring og organisering av inkluderende opplæring, for å forbedre generell og faglig kompetanse.