i 1973 Etter at Marty Cooper skapte den første mobiltelefonen, ble ikke internasjonale samtaler umiddelbart en selvfølge. Telefonene var ganske store – kalt «mursteinstelefoner» eller «mobiltelefoner i bagasjestørrelse» kunne de knapt kalles mobiltelefoner.

I tillegg hadde ikke alle råd til den nye og derfor dyre teknologien. Selve muligheten for å snakke utenfor kontoret var overraskende nok, så ingen tenkte for mye på samtaler fra utlandet.

De nordiske landene har åpnet for muligheter

De nordiske landene var de første som følte behov for internasjonal kommunikasjon, og for å styrke det kommersielle samarbeidet skapte de prototypen på roamingsystemet som brukes i dag.

i 1981 introduserte de det første mobilsystemet med begrenset regional roaming – Nordic Mobile Telephony (NMT). Denne beslutningen gjorde det mulig for innbyggere i Finland, Sverige, Danmark og Norge å snakke med hverandre.

Den første roamingavtalen utenfor Norden ble signert av finske telekom og den britiske operatøren Vodafone nøyaktig ti år senere, i 1991. Den ble et eksempel for andre land og en virkelig katalysator for utviklingen av mobil roaming i verden.

Det første landet hvor Tele2-kunder kunne bruke roamingtjenester var i 2002. ble Latvia. Estland, Sverige, Tsjekkia og andre europeiske land fulgte senere.

«I begynnelsen var kommersiell roaming i Litauen et utelukkende forretningsorientert produkt. Telefoner var store og sammen med kommunikasjonstjenester var de fortsatt ganske dyre på den tiden og ikke like relevante for alle mennesker som de er nå. For de som utvikler virksomhet i utlandet , roaming har blitt en operativ kommunikasjonskanal med deres kolleger i Litauen,» sa Petras Masiulis, Tele2s administrerende direktør for Litauen og de baltiske statene.

Men selv når det var en mulighet til å ringe Litauen fra utlandet, gjorde alle det med ekstrem forsiktighet og bare når det var et ubestridelig behov.

En global sensasjon ble født i Europa

Etter hvert som internasjonale reiser skjøt fart, begynte telekommunikasjonsselskaper å se etter en måte å standardisere prosesser og la alle europeiske land kommunisere med hverandre lettere, økonomisk og sikkert.

i 1989 ble GSM-standarden (The Global System for Mobile Communications) utarbeidet, som 2G dukket opp med og i 1991 la jernteppets fall fra Øst-Europa grunnlaget for den eksponentielle utvidelsen av roaming på det gamle kontinentet. Med fjerningen av handelsbarrierer benyttet hvert europeisk land anledningen til å innføre en standard for å fremme nye næringer, inkludert turisme og forretningsreiser.

Etter suksessen med GSM i Europa, bestemte land som USA, Japan og Sør-Korea seg for å følge etter. Etter å ha gått sammen i 2000 ble tredje generasjons mobilkommunikasjon eller 3G introdusert. Det var takket være 3G at roaming vokste utenfor Europa og ble en sensasjon som «snakket» verden rundt.

2G og 3G åpnet muligheter for telefonprodusenter – tilgjengeligheten av globale markeder førte til et kappløp om å være den første til å lage den minste telefonen mulig. Samtidig ble selve enhetene rimelige for en mye større krets av mennesker.