Tyskland og Norge ønsker å etablere en NATO-ledet gruppe for å beskytte infrastrukturen

Bygging av Nord Stream-gassrørledningen. Foto Trond Larsen (Expressen/TT/Scanpix).

Tyskland og Norge ønsker å opprette en NATO-ledet allianse for å beskytte viktig undervannsinfrastruktur, sa lederne deres tirsdag.

De tok et slikt initiativ noen uker etter eksplosjonen av to viktige gassrørledninger knyttet til krigen i Ukraina.

For øyeblikket støtter vi NATOs generalsekretær med å etablere et koordineringskontor for beskyttelse av undervannsinfrastruktur, sa Tysklands kansler Olaf Scholz på en pressekonferanse i Berlin.

Vi tar beskyttelsen av vår kritiske infrastruktur svært alvorlig, og ingen skal tro at angrep vil gå uten konsekvenser, sa han.

Norges statsminister Jonas Gahras Store sa at alliansen vil være et uformelt initiativ for kommunikasjon mellom sivile og militære enheter, og NATO vil være sentrum, koordineringsveien.

Ifølge ham er undervannskabler og rørledninger arteriene til den moderne økonomien, så det er nødvendig å koordinere felles innsats for å sikre sikkerheten til denne infrastrukturen.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som deltar på sikkerhetskonferansen i Berlin, ønsket den felles beslutningen velkommen senere tirsdag.

NATO har forsøkt å beskytte vår undervannsinfrastruktur i mange år, sa han.

Etter den nylige sabotasjen av Nord Stream-gassrørledningen har vi intensivert vår innsats, og det er nødvendig å gjøre enda mer for å sikre at vår maritime infrastruktur er beskyttet mot destruktiv handling i fremtiden, understreket J. Stoltenberg.

Om det faktum at han utfører en alvorlig sabotasjehandling i Nord Stream-gassrørledningene, V er der allerede.

I slutten av september ble det oppdaget fire store gasslekkasjer i gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 nær den danske øya Bornholm. Rett ved siden av dem registrerte seismologiske institutter to undervannseksplosjoner.

Gassrørledningene som forbinder Russland med Tyskland vil være i sentrum av en geopolitisk omveltning etter at Moskva kuttet gassforsyningen til Europa, angivelig i strid med vestlige sanksjoner for invasjonen av Ukraina.

Selv om de ikke fungerte på tidspunktet for lekkasjen, inneholdt begge rørledningene fortsatt gass og ville unnslippe gjennom vannet til atmosfæren.

Russland og Vesten, spesielt USA, har gjentatte ganger kranglet om hvem som er ansvarlig for eksplosjonene.

Etter katastrofen prøver flere europeiske land å styrke sikkerheten til kritiske infrastrukturanlegg.

På et møte i Tyskland tidligere denne måneden foreslo G7 (G-7) innenriksministre at eksplosjonene ved Nord Stream-gassrørledningen viste behovet for bedre beskyttelse av vår kritiske infrastruktur.


Det er forbudt å reprodusere informasjonen til nyhetsbyrået BNS i offentlige informasjonsmedier og på internettsider uten samtykke fra UAB «BNS».

Velg bedriftene og temaene du er interessert i og vi informerer deg i et personlig nyhetsbrev så snart de er omtalt i Business, Sodra, Registersenter osv. i alt.