Noen dager før One Forest Summit, en av Ali Bongos talsmenn under presidentvalget i 2016, spurte den tidligere kommunestyremannen for Libreville-kommunen som representerte Gabonese Democratic Party (PDG), som han trakk seg fra, Jo Dioumy Moubassango. Han spurte om sammenheng i Gabons miljø- og klimapolitikk, og peker spesielt på Gabons paradoks: forkjemper for å bevare miljøet og skogene, og forkjemper for hogst og eksport av tømmer. Hvis du uttaler at du ikke er motstander av at One Forest Summit holdes i Gabon, blir du samtidig minnet om at ingen borgere, bortsett fra gaboneseren selv, kan nominere en kandidat til politiske valg i Gabon. Hans frie forum er en slags tale rettet til det gabonesiske folket.

Jo Dioumy Moubassango var en av Ali Bongos talspersoner under presidentvalget i 2016. Tidligere kommunestyremedlem for Libreville kommune, han trakk seg fra Gabons demokratiske parti (PDG, ved makten) som han var -ord- for. © RD

Mine kjære landsmenn,

Tiden er inne for oss å nærme oss spørsmålet om å bevare tropiske skoger med klarhet, ro og stillhet.

Vårt land Gabon har på grunn av sitt skogpotensial og sine miljøambisjoner meldt seg frivillig sammen med det internasjonale samfunnet for å spille en sentral rolle i kampen mot klimaendringer, som menneskeheten i stor grad er avhengig av.

Siden 2002, og til og med før, på den vakreste måten, har Gabon forstått før de andre at det var viktig for verden å bevare skogene sine, miljøet, biologisk mangfold, for å redde planeten. Etter min mening er dette en edel ambisjon som fortjener å bli ønsket velkommen.

Jeg vil imidlertid minne det nasjonale og internasjonale samfunnet om at bevaring av skogene våre må gå hånd i hånd med den permanente jakten på den sosiale velferden til våre landsmenn. Vi vet at skogen er den beste ressursen som deles blant gaboneserne. Den dekker mer enn 80 % av vårt territorium. I opprinnelsen til våre ritualer og tradisjoner, er den gabonesiske skogen med landet, våre eneste umistelige skatter.

Mine kjære landsmenn, skogen tilhører USA, folket i Gabon.

Derfor kan vi samtidig redde planeten ved å bevare de gabonesiske skogene og vi kan redde det gabonesiske folket ved å bevare dem fra elendighet.

På dette, og på det personlige plan, er jeg ikke motstander av å holde det UNIKE SKOGTØPPET i landet vårt. På den annen side vil jeg si veldig tydelig at ingen andre borgere enn gaboneseren selv har makt til å presentere en kandidat til et politisk valg i landet vårt Gabon. Vi må være forsiktige med å la en slik hypotese overskride opinionen, noe som alvorlig vil undergrave den uforfalskende ideen om vårt folks suverenitet.

Pour rester sur le sujet qui focalise l’attention des esprits éclairés et libres de notre pays: l’environnement et le climat, il serait juste de ma part, d’exprimer mes hautes preoccupations, au subject de la sincerité de la politique Governmentale en Saken.

Hvem kan tro i dag at Gabon praktiserer en politikk for å bevare skogene sine, når vi ser mengden tømmerstokker som forlater dem via land og jernbane? Hvem kan tro det? Kan vi være forkjempere for skogvern og samtidig forkjempere for tømmereksport?

Hvem kan tro oppriktigheten i den offentlige diskursen når ingen til dags dato har vært i stand til å gi oss en oppdatering om kevazingo-skandalen? Hvor er det beslaglagte veden? er den solgt? Hvor ble pengene fra denne transaksjonen av?

Hvem kan tro på oppriktigheten i den offentlige diskursen? Siden 2021 har vi fått vite fra pressen at det er utbetalt 9,2 milliarder CFA-franc under avtalen som forener oss med Norge, med en samlet verdi på 90 milliarder over 10 år. Et av prosjektene valgt ut av Gabons myndigheter var etableringen av en botanisk hage i Raponda walker arborate. Etter sjekking fant vi ingen spor etter noen botanisk hage.

Hvem kan tro på oppriktigheten i regjeringens politikk i denne saken, når vi med smerte ser hva som gjøres i våre skoger? Hele elver er ødelagt og veltet i strid med grunnleggende miljøregler. Veden finnes forlatt i parker over hele det nasjonale territoriet. Gabonesisk skogbrukskode tråkket på. Under disse forholdene, hvem kan fortsatt tro på oppriktigheten i den offentlige diskursen?

Mine kjære landsmenn,

Mangelen på klarhet og oppriktighet i politikken utført av gabonesiske myndigheter setter skogøkosystemet i landet vårt i fare.

Skogen vår har blitt utnyttet i flere tiår. Til dags dato er ingen i stand til å presentere oss med en sekundærskog, som ville være konsekvensen av skogplantingskravet, som fortsatt er gitt til hogstmennene. Hvor er disse sekundære skogene som vil vitne om sammenhengen i Gabons skogbrukspolitikk?

Våre forpliktelser er imidlertid klare, enkle og tilgjengelige: Avskoging, restaurering, gjenplanting og implementering av bærekraftig skogforvaltning.

Vi må samarbeide med sivilsamfunnsorganisasjoner, intellektuelle på feltet, med lokalsamfunn for å konsolidere øko-ansvaret blant våre landsmenn.

Det vi fremfor alt ønsker er at det gabonesiske folket skal være i sentrum av vår miljø- og klimapolitikk. Våre landsmenn må på samme tid være de første aktørene og de første mottakerne av avtalene vi signerer innenfor rammen av CAFI, Central African Forestry Initiative.

Det vi ønsker er at det økonomiske overskuddet, som følge av salg av karbonkreditter, brukes til å bevare skogene våre, men også til å kompensere våre landsmenn, som ser plantasjene deres ødelagt.

I denne forstand er det nødvendig å etablere kompensasjonskriterier som tar hensyn til investeringen, vanskelighetsgraden, det daglige offeret og dagene og nettene med søvnløshet, som ringer en bjelle, med sikte på å skremme bort elefantene fra plantasjene. Det vil være bra for de involverte myndighetene å presentere kriteriene for denne kompensasjonen for offentligheten. Dessverre, som de siste hendelsene i Mékambo, i provinsen Ogooué-Ivindo viser, har antallet menneskelige ofre også økt i konflikten som nå setter pachydermene mot Gabons befolkning. Vi beklager oppriktig.

Vi ønsker også at Gabon-befolkningen blir konsultert i deres mangfold. Pygmeene i Gabon, for eksempel, må ikke ekskluderes fra bevaringspolitikken for skogene våre, fordi deres liv er avhengig av det. Hvert av våre nasjonale samfunn har i sin historie opplevd forbudte skoger, som allerede på den tiden var et ønske om å bevare skogene våre.

Jeg har mine betenkeligheter med hensyn til effektiviteten til den elektriske barriereløsningen, som ikke passer den gabonske konteksten. Plantasjene våre er familie og ikke fellesskap. Hvor mange elektriske barrierer må bygges i en landsby med 200 familier, hver med minst én plantasje, og hvor lang tid vil det ta?

Mine kjære landsmenn,

Skogen er ikke en partisak, siden den involverer alles liv. Derfor er det legitimt for hver og en av oss å analysere og sammenligne valget utført av republikkens regjering.

Konsistens befaler oss å planlegge. Vi må si til oss selv i 10 år, hvor mange gabonesiske ungdommer vil finne arbeid i denne sektoren? Hvor mange Gabonesiske SMB og frivillige organisasjoner vil være tilknyttet de ulike prosjektene? Hvor mange landsbysamfunn vil dra nytte av ressursene knyttet til salg av karbonkreditter? Og hvor mange av våre unge skal trenes? Bevaring av den gabonske skogen må også være en mulighet for innlandet.

På samme måte har det gabonesiske folket rett til å vite det. Vi, for eksempel folket i Gabon, i hvis navn politiske beslutninger tas, ville ha rett til å spørre oss selv hva som har blitt gjort i forvaltningen av nasjonalparker de siste 15 årene og kreve en parlamentarisk utredning av det. Det ser ut til å ta form for noen, et ønske om å gjøre hva de vil, hvordan de vil, hvor de vil, når de vil. Dette er uakseptabelt!

Det gabonesiske folket har rett til å vite hvor mye organiseringen av One Forest Summit vil koste dem, i en vanskelig økonomisk kontekst for våre landsmenn. Kommer vi nok en gang til å ofre sosial press for internasjonalt omdømme? Dette er uakseptabelt!

Når det gjelder president Emmanuel Macrons ankomst til Gabon, minner jeg om at det gabonesiske folket ikke har noe imot Frankrike, og heller ikke mot dets president, som er medinitiativtager til One Forest Summit. Våre to land har lenge opprettholdt økonomiske, diplomatiske og samarbeidende bånd. Gaboneserne ønsker rett og slett å sørge for at det som gjøres i deres navn også gjøres til deres fordel.

Til syvende og sist kan vi redde planeten og samtidig redde det gabonesiske folket fra elendighet. Vi er opptatt av miljø- og klimaspørsmål, like mye som vi er opptatt av landets utvikling. Utover viljen til noen få, for ikke å se noe, å ikke høre noe, ikke forutse noe om alvoret i landets økonomiske situasjon, trenger vi snarest en annen etterretning, en annen politisk fantasi, for å gjenvinne kontrollen over landets anliggender, på en mer rettferdig måte. Gabon og i alles interesse. Må Gud være med oss.

Jeg takker deg

Jo Dioumy Moubassango

.

Lignende varer