Til tross for fare for tortur, returnerer Frankrike usbekisk statsborger

For noen dager siden ble en usbekisk statsborger returnert til hjemlandet fra Frankrike. Utvisningen hans er imidlertid i strid med folkeretten: Den rettslige avgjørelsen tok ikke hensyn til at han var under beskyttelse av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Han risikerer å bli torturert i Usbekistan.

Menneskerettighetsvernforeninger rapporterer at MA, en 39 år gammel usbekisk statsborger, den 14. november ble deportert fra Vincennes interneringssenter. Slektningene hans hevder å ha sett ham uten å kunne snakke med ham. Kokandhvor den stammer fra, før den ble overført til Fergana hvor han venter på sitt publikum.

Foreningen for menneskerettigheter i Sentral-Asia (ADHAC) og foreningen Habitat-Cité, som forfølger sin sak i Frankrike, fordømte et brudd på folkeretten. Faktisk dokumenterte FNs komité mot tortur torturhandlinger mot ham og bekreftet at han fortsatt sto overfor den risikoen hvis han returnerte til landet sitt. derfor den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) hadde forbudt oppsigelsen hans.

Prefekturen i Paris satte imidlertid datoen for hans utvisning til 18. november. Til tross for en anke fra hans advokat til EMK, ble han returnert til Tasjkent via Istanbul fire dager før den annonserte datoen. «Tilgjengeligheten av flyreiser gjorde det mulig å bringe avreisedatoen nærmere MA, med respekt for bestemmelsene som foreskriver å holde en ulovlig utlending kun i den tiden som er strengt nødvendig for hans avreise.»prefekturen forklart til Novastan.

Ekstremismeanklager

MA ble arrestert i 2015 i Usbekistan. Fordi han hadde skjegg og hadde deltatt i moskeer under arbeidsmigrasjonen til Russland, ble han anklaget for å tilhøre partiet. Hizb ut-Tahrir og i Islamsk bevegelse i Usbekistan. Ifølge foreningene som forsvarer det, – Dette er en oppdiktet sak. Torturert under interneringen bestemte han seg for å sende inn en klage. Advokaten hans rådet ham deretter til å flykte fra landet fordi disse sakene, vanlige under den første presidenten Islam Karimov, var uforsvarlige.

I noen sentralasiatiske land, spesielt Usbekistan og Tadsjikistan, er beskyldninger om ekstremisme ofte falske og brukes til å vilkårlig fengsle, spesielt geistlige og politiske motstandere. Videre tar europeiske land disse anklagene på alvor. De tiltalte møter enorme vanskeligheter med å få flyktningstatus i utlandet og bevise at de ikke er ekstremister, men forfulgt for sin religiøse praksis.

Les også i Novastan: Religionsfrihet på en høydedrag i Usbekistan

Så drar MA til Russland og deretter til Estland. Saken hans, overført av usbekiske myndigheter, vekker bekymring i Europa. Basert på fotografier funnet på telefonen hans og en klassifisert fil som advokaten hans ikke hadde tilgang til, konkluderer den estiske domstolen med at han representerer «en fare for nasjonal sikkerhet» og nekter ham flyktningstatus. Han ble imidlertid ikke umiddelbart deportert fordi det ble anerkjent at han møtte tortur og livsvarig fengsel i Usbekistan på siktelser som ikke var straffbare i Estland.

Flyktningstatus ble gjentatte ganger nektet

MA forsøkte deretter å få flyktningstatus i Tyskland og til slutt i Frankrike, hvor han ankom i 2019. Han ble nektet etter noen dager. Siden returen fortsatt var umulig, gikk han fra interneringssentre til husarrest og huk i mer enn to og et halvt år. Under en brann i Montereau, i Seine-et-Marne, redde livet av en eldre mann med tre andre menn og en begjæring ble lansert for å regularisere dem, uten hell.

Avgjørelsen om å nekte asyl nevner at det er det «forankret i den pro-jihadistiske bevegelsen» og hadde «ønske om å reise til Syria». Videre ser ikke de franske domstolene hva som ville rettferdiggjort rettslig trakassering i Usbekistan og tror ikke på anklagenes feilaktige natur. Habitat-Cité-foreningen benekter enhver ekstremistisk oppførsel fra MAs side, og hevder at han ikke er dømt eller tiltalt for slike anklager i Frankrike.

Vil du delta i Novastan? Vi er alltid på utkikk etter motiverte personer til å hjelpe oss med å skrive, arrangere arrangementer eller for foreningen vår. Hva om det var deg?

«Brøvet fordeler og uten ressurser, bestemte han seg for å jobbe hemmelig i Paris. Der fikk han en ansiktssjekk og gikk til sak for brudd på forbudet mot å forlate Melun. Han skulle bli fengslet, men han fikk benådning og havnet i Vincennes interneringssenter.forklarer Habitat-Cité-foreningen til Novastan.

«Han ble kvalt uten grunn av en politimann i sentrum. Han var i ferd med å sende inn en klage, men ble deportert dagen etter. «Vi prøver å få tak i bildene fra sikkerhetskameraene, ellers vil saken bli begravd.», legger hun til. Politiets hovedkvarter informerte Novastan om at de ikke var kjent med disse hendelsene og heller ikke hadde registrert en slik klage.

«Domstolen brøt torturkonvensjonen»

Nadejda Atayeva, president i ADHAC, sier til Novastan at det så langt ikke er registrert lignende tilfeller i Frankrike. «Landet har allerede utvist kriminelle usbekere eller nektet usbekere flyktningstatus, men det har ikke utvist noen som var under beskyttelse av EMD. «Domstolen som tok denne avgjørelsen brøt torturkonvensjonen.», forklarer hun. Det skriver prefekturen på sin side «Klagen til EMD har ikke oppsettende karakter» og at vedtaket tatt i Frankrike må gjennomføres.

Artikkel 3 i torturkonvensjonen, ratifisert av Frankrike, har at «Ingen statspart skal utvise, returnere eller utlevere en person til en annen stat der det er rimelig grunn til å tro at han eller hun vil stå i fare for å bli utsatt for tortur. »

Les også i Novastan: Amnesty International ber om løslatelse av sønnen til en tadsjikisk motstander

I andre europeiske land har ADHAC allerede rapportert lignende tilfeller. Usbekiske statsborgere er utvist fra blant annet Norge og Storbritannia. De er gjenstand for anklager om terrorisme eller homofili, som fortsatt er kriminalisert i Usbekistan. Der blir de vanligvis torturert og dømt til flere års fengsel.

Tortur er fortsatt vanlig i fengsler i Usbekistan

Dagen etter MAs utvisning anket hans advokat avgjørelsen. Ifølge Habitat-Cité ignorerte retten EMK fordi den mener at siden maktskiftet i Usbekistan i 2016 har situasjonen blitt bedre og at tortur ikke lenger er vanlig praksis.

Vil du ha Sentral-Asia i innboksen din? Abonner gratis på vårt ukentlige nyhetsbrev ved å klikke her.

Tortur i usbekiske fengsler tok imidlertid ikke slutt med valget av Shavkat Mirzioyev. Under den 41. sesjonen i Menneskerettighetsrådet i Genève 8. november, FN oppfordret Usbekistan vil iverksette tiltak mot tortur og mishandling i interneringssentre. Selv i dag forblir torturistene ustraffet.

Nané Bouvier
Novastan Redaktør

Omlest av Tiphaine Tellier

Takk for at du leste denne artikkelen til slutten! Hvis du har litt tid, vil vi gjerne høre din mening om hvordan du kan forbedre deg. For å gjøre dette, kan du svar anonymt på dette spørreskjemaet eller send oss ​​en e-post til [email protected]. Tusen takk !

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *