Førti dager med protest, ofte voldelig undertrykt. Opprøret har ikke blitt svekket i Iran siden Mahsa Aminis død, hun døde 16. september, tre dager etter arrestasjonen i Teheran av sedelighetspolitiet for hårstrå som stakk ut av sløret hennes. Som svar multipliserer regimet arrestasjoner (tusen siden begynnelsen av demonstrasjonene ifølge en offisiell rapport) og kutter av Internett.

Denne undertrykkelsen er blodig. Den Norge-baserte NGO Iran Human Rights anslo tirsdag 25. oktober at 141 mennesker, inkludert barn, er drept siden protesten brøt ut.

>> PÅ BILDER. I Iran og rundt om i verden, en måned med protester etter Mahsa Aminis død.

Til tross for denne volden, samlet en hyllestseremoni som markerte slutten på den tradisjonelle 40-dagers sorgen, som gjenspeiler lengden på bevegelsen, hundrevis av mennesker onsdag i Saghez, i den iranske provinsen Kurdistan hvor Mahsa opprinnelig var fra Amini. Mottoet har blitt opprettholdt siden de første demonstrasjonene: «Kvinne, liv, frihet». I følge Hengaw, en iransk kurdisk rettighetsgruppe med base i Norge, åpnet sikkerhetsstyrker mot folkemengden.

Destabilisert, vil regimet til mullahene intensivere undertrykkelsen? Hvordan kan protestbevegelsen fortsette? Franceinfo intervjuet Dorna Javan, doktorgradsstudent i statsvitenskap ved Science Po Lyon og spesialist i mobiliseringer i Iran.

Franceinfo: Til tross for den alvorlige undertrykkelsen som har funnet sted siden begynnelsen av protesten, svekkes ikke bevegelsen. Hvordan analyserer du det?

Dorna Javan: Det er åpenbart umulig å forutsi fremtiden, men det er svært sannsynlig at bevegelsen vil fortsette. Regimet står overfor en ny generasjon aktivister, forskjellig fra de som kom før det eller fra protestbevegelsene i 2009. Iranere reiser seg mot et autoritært regime og et patriarkalsk system. Oss se det med antallet kvinner som tar av seg sløret i det offentlige rom og innser at de er i stand til å gjennomføre reell endring. Å gå tilbake virker vanskelig.

Kvinnesaken er blitt en prioritert bekymring i landet, også for mange menn. Men han var også i stand til å gjenopplive rundt seg andre etniske påstander (fra de forskjellige minoritetene som er tilstede i Iran)økonomisk, politisk og til og med miljømessig. Deltakelse i protesten, gjennom streiker eller demonstrasjoner, av lærere, arbeidere eller arbeidere i de store basarene kan til syvende og sist være en viktig faktor for å få bevegelsen til å vare.

Nå svekket, er det sannsynlig at myndighetene vil trappe opp nedslaget?

Undertrykkelsen er veldig sterk og fortsetter. Regjeringen har flere væpnede styrker: politiet, revolusjonsgarden og bassidjiene [une force paramilitaire iranienne]. Ifølge forskerne kan regimet stole på allierte væpnede styrker i utlandet, som Hizbollah i Libanon, eller Hachd al-Chaabi-militsen i Irak, for å intensivere undertrykkelsen. A priori er dette ikke tilfelle for øyeblikket.

Vi må også ta hensyn til trettheten til hæren. Deres undertrykkende oppgave blir vanskeliggjort av antallet mobiliserte byer og deltakere i demonstrasjonene. Dersom protesten roer seg i gatene, for å konsentrere seg om universiteter eller skoler, vil regimet kunne benytte anledningen til å ta et ytterligere skritt i undertrykkelsen, intensivere sporingen og arrestasjonene, for eksempel ved å identifisere personer i videoer som sirkulerer på sosiale nettverk.. nettverk eller personer som er aktive i disse kanalene.

Kan vi allerede identifisere konsekvensene av denne bevegelsen i det iranske samfunnet?

Virkningen på samfunnet er ganske synlig. For mange år siden kunne en kvinne som gikk i gatene uten slør bli angrepet, selv av sivile. I dag er en del av samfunnet ikke bare vant til å se kvinner uten slør i det offentlige rom, men oppmuntrer også til det. I videoer som sirkulerer på sosiale nettverk, kan vi se menn applaudere når kvinner uten slør, i jeans og T-skjorter, går forbi og heier på dem. imotdet har blitt et symbol på protest. Disse kvinnene, med sitt handlingsrepertoar i denne bevegelsen (f.eks. snu sløret i luften), har allerede forandret noe i dette svært patriarkalske samfunnet.