Beslutningen om å nominere politikeren ble i dag tatt av Nordatlantisk råd, altså allianselandenes ambassadører. Stoltenberg skal stå ved roret FOR DETTE fra 1. oktober i år. Han vil erstatte dansken Anders Fogh Rasmussen, som har hatt denne stillingen siden 1. august 2009. USA roste valget og sa at han var den beste personen for denne stillingen. Polske politikere uttrykker også sin tilfredshet. De håper at den nye sekretæren vil være arrangør av aktiviteter som er viktige sett fra vårt land. _

Rasmussen gratulerte sin etterfølger. «Jeg har kjent Jens Stoltenberg i mange år, og jeg vet at han er den rette mannen til å fortsette å bygge styrken og suksessen til NATO», skrev Rasmussen på Twitter. Han la til at krisen knyttet til Russlands handlinger i Ukraina viste at NATO trenger et sterkt og avgjørende lederskap.

For noen dager siden ble Stoltenbergs kandidatur støttet offentlig av den britiske statsministeren David Cameron. Mediene rapporterte at han også hadde støtte fra USA, Tyskland og Frankrike. Jens Stoltenberg, utdannet økonom, var statsminister i Norge i 2000-2001 og 2005-2013. Under hans styre støttet Norge NATO-operasjoner i Afghanistan og Libya.

Ved å analysere mulighetene hans for å innta stillingen som NATO-sjef for noen dager siden, påpekte NRK at Stoltenbergs sterke side er evnen til å bli enige om kompromisser. – Når forholdet til Russland er på sitt verste siden slutten av den kalde krigen, er det viktig å ha en NATO-generalsekretær som kan snakke med russerne og som ikke vil eskalere konflikten, bemerket NRK.

Norges engasjement er også en grunn til at nordmannen blir ny NATO-sjef. Det er et av få medlemmer av den nordatlantiske alliansen som ikke har redusert forsvarsutgiftene.

Tradisjonelt er den øverste sjefen for NATO-troppene en amerikaner, og den høyeste politiske posisjonen innehas av en europeer. Franco Frattini, tidligere sjef for italiensk diplomati, stilte offisielt til stillingen som generalsekretær i Alliansen. Kommentatorer nevnte imidlertid også navnene på lederen av polsk diplomati i denne sammenhengen Radosław Sikorski og den belgiske forsvarsminister Pieter de Crem.

NATO-sjefen er en av flere internasjonale stillinger som skal besettes i år. Etter valget til Europaparlamentet i mai skal det også velges nye presidenter EU-kommisjonenDet europeiske råd og den nye lederen for EUs diplomati.

Ifølge diplomater vil en tidlig enighet blant NATO-medlemmene om Rasmussens etterfølger unngå at stillingen blir et element i forhandlinger mellom land og europeiske politiske partier om internasjonale posisjoner.

Det hvite hus berømmet valget av Jens Stoltenberg som NATOs generalsekretær. Ifølge Washington er Stoltenberg den beste personen til å sikre alliansens varige styrke og enhet.

I en kort uttalelse understreket en talsmann for Det hvite hus at Stoltenberg er en «påvist leder» som har vist sitt engasjement for den transatlantiske alliansen tidligere. _ Som statsminister bygget han opp Norges militære kapasiteter og bidro aktivt til NATO-operasjoner og politisk dialog. Vi er overbevist om at han er den beste personen til å sikre varig styrke og enhet i NATO-alliansen, heter det i uttalelsen.

I tillegg uttrykte Det hvite hus takknemlighet for arbeidet til nåværende NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussen – en trofast partner og pålitelig venn av USA gjennom hele hans periode. «Generalsekretær Rasmussen var en ekstraordinær leder på et ekstraordinært tidspunkt», skrev talsmannen. Det hvite hus berømmet Rasmussen for å forberede NATO til å avslutte operasjoner i Afghanistan, gjennomføre intervensjonen i Libya og gi et sterkt lederskap i møte med Russlands militære intervensjon i Ukraina.

Polen vil støtte ham – skrev sjefen for Utenriksdepartementet, Radosław Sikorski, på Twitter._ De allierte ble enige om at Jens Stoltenberg, tidligere statsminister i Norge, blir ny generalsekretær i NATO. Polen hilser det enstemmige vedtaket velkommen, skrev Marcin Wojciechowski, talsmann for utenriksdepartementet.

Han uttrykte sin tro på at under nytt lederskap og under nye sikkerhetsforhold vil Alliansen fortsette aktiviteter som sikrer evnen til raskt og effektivt å svare på trusler og utfordringer som dukker opp ved grensene til det euro-atlantiske samfunnet, og NATOs overordnede prioritet er fortsatt å garantere sikkerheten til alle medlemmer av alliansen.

På sin side uttalte sjefen for National Security Bureau, Stanisław Koziej, i en kommentar til avgjørelsen fra det nordatlantiske råd, at Jens Stoltenberg er en erfaren politiker og representant for grensestaten i NATO, og han kan stole på at han viser forståelse for Polens posisjon.

_ – Fra vårt ståsted er det en god avgjørelse. Han er en erfaren politiker, han var statsminister, så det kan forventes at han kan styre en kraftig administrativ maskin, som NATO-hovedkvarteret. Dette er viktig i en tid hvor NATO står overfor alvorlige utfordringer, sa Koziej.

_ – For det andre er han nordmann, en representant for et grenseland, så han kjenner og føler det særegne til land som Polen. Fra vårt ståsted er det en sjanse for at våre interesser, vår oppfatning av utfordringene, behovene og prinsippene for NATOs funksjon vil finne en god adressat i den fremtidige generalsekretæren – la sjefen for National Security Bureau til.

Han understreket at nye utfordringer den nordatlantiske alliansen står overfor er et resultat av den russisk-ukrainske konflikten og Russlands fremvoksende selvhevdende holdning. – _ NATO står utvilsomt overfor behovet for å styrke sin østflanke, og en nordmann, altså en person også fra NATOs flanke, kan være en god arrangør av aktiviteter rettet mot å gjennomføre oppgaver som er viktige fra Polens ståsted – sa Koziej.

Saken er imidlertid ikke avgjort. Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier kritiserte dagens offentlige diskusjon om styrking av NATOs væpnede styrker på alliansens østlige grenser. _ – Situasjonen er for alvorlig til å offentlig gi bud på hvem sitt bidrag er større, – advarte statsråden.

Steinmeier sa i Berlin at han «ikke forstår hvordan offentlige diskusjoner kan holdes om temaene som skal diskuteres av utenriksministrene i NATO-landene neste uke». Han forsikret at Berlin ville ta en «ansvarlig stilling» i denne saken.

Lederen for tysk diplomati refererte til påstandene fra Frankfurter Allgemeine Zeitung, som beskrev Berlins holdning til å gi militære garantier til sentral- og østeuropeiske land i forbindelse med situasjonen i Ukraina og Russlands annektering av Krim som passiv og ubesluttsom.

Den tyske regjeringen ønsker å opptre som partiet som vekker tvil, skriver FAZ, som viser til kilder i Brussel. _ – Det ser ut til at Tyskland ønsker å innta en lignende stilling som under krigen i Libya og andre nyere konflikter _ – legger dagbladet til.

Ifølge _ FAZ _ er det en pågående diskusjon i NATO om manøvrer i Øst-Europa og om å sende skip til farvannet i østlige Østersjøen. Steinmeier bemerket at ytterligere skritt også blir diskutert. – Forventningene til noen land går mye lenger enn det FAZ skriver om, sa lederen for tysk diplomati. Steinmeier appellerte om å avstå fra offentlig budgivning på hvem som kan gjøre mer og hvem som kan gjøre mindre inntil statsrådene mottar konkrete forslag. «Situasjonen er for alvorlig,» sa han.

USAs president Barack Obama signaliserte i en tale i Brussel onsdag at NATO vil øke sin tilstedeværelse i Øst-Europa og alltid vil følge prinsippet om kollektivt forsvar av allierte. På sin side kunngjorde Obamas rådgiver Ben Rhodes at USA og andre NATO-land ønsker å sende land- og marinestyrker til Øst-Europa. Hensikten med disse trekkene er å roe ned de allierte.

Diskusjonen om Tysklands posisjon har også foregått inne i landet de siste dagene. Den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen sa søndag at NATO burde demonstrere sin tilstedeværelse på alliansens østlige grenser for å uttrykke solidaritet med innbyggerne i de post-sovjetiske baltiske landene og polakker. Etter skarp kritikk fra opposisjonen og regjeringens koalisjonspartner, SPD, forsikret Forsvarsdepartementet at de ikke ønsket å sende ytterligere tropper til NATOs østgrenser, men kun hadde til hensikt å øke antall øvelser som en del av rutinemessige inspeksjoner av luftrommet. av de baltiske landene.