Høres ideen om et felles nordisk luftvåpen gal ut? De nordiske landene ser ut til å like ideen ganske mye. Hvis Sverige slutter seg til NATO rundt samme tid i juli. Det årlige toppmøtet i 31-landsalliansen holdes i Vilnius, vil alle nordiske land være NATO-medlemmer. Og de har en ambisiøs plan om å sentralisere kommandoen over rundt 250 kampfly i fire land. Det er ønskelig at alle militære fly styres fra ett senter og bruker ett kontrollsystem, skriver Foreign Policy.

– Planene for den nordlige delen av alliansen vil være mye enklere å gjennomføre, enten det er nærhet til de baltiske statene eller grensen mellom Norge og Russland, sier Camille Grand, tidligere assisterende generalsekretær i NATO.

«Før det var arbeidsforutsetningen at de to andre landene (Finland og Sverige) ikke ville være involvert i en konflikt hvis det skjedde. Men nå er det en mye mer sammenhengende gruppe av land og styrker i nord.»

Og det blir en stor test for det amerikanskproduserte jagerflyet F-35, som utgjør hoveddelen av den nordiske luftflåten. Finland bestilte 64 slike fly i 2021, Danmark – 27, og Norge vil øke sin flåte til 52 de neste årene.

Flyene har ikke blitt brukt i Ukraina, men de patruljerer himmelen i Øst-Europa og har blitt sett på som et bedre alternativ enn europeiskproduserte fly for land som prøver å fornye sine aldrende flåter av USA-produserte F-16.

Det er også en historisk presedens for en slik historisk avtale. Selv om Finland og Sverige lenge har stått utenfor NATO, vil ikke dette være første gang de går sammen for å koordinere felles luftoperasjoner. Sverige deltok tidligere i 2011. i en NATO-ledet luftkampanje over Libya, mens Finland nettopp har begynt å sende luftrotasjoner til en massiv luftvernøvelse som fant sted tidligere denne måneden.

I mars kunngjorde de fire landene planer om å slå sammen luftstyrkene til Sverige, Norge, Finland og Danmark. Selv om planer hadde vært diskutert siden midten av 1990-tallet, hindret Sveriges og Finlands ikke-NATO-status at ideen ble videreutviklet, da begge land ikke jobbet med alliansens standard styringssystemer.

Tiltaket vil også hjelpe NATO med å kompensere for hull i luftdekning over Østersjøregionen, der Estland, Litauen og Latvia har beskyttet luftrommet med NATOs luftpolitioppdrag de siste to tiårene.

– Dette øker kostnadene og reduserer sannsynligheten for at Russland eller en hvilken som helst annen angriper vil være i stand til å angripe raskt og betydelig mot noen av de skandinaviske landene, sier James Black, visedirektør i Rand Europes forsknings- og forsvarsforskningsgruppe.

Men det er her de nordiske landene kan møte noen utfordringer med å jobbe etter NATO-standarden, sa tidligere alliansetjenestemenn. Finland og Sverige ble gitt en vei til NATO i fjor uten handlingsplaner for medlemskap, alliansens verktøy for å hjelpe alle aspirerende NATO-militærer med å oppfylle Brussels standarder. Så uten en slik praksis vil Finland og Sverige, hvis den blir akseptert, ha arbeid med å tilpasse seg NATOs standarder. «De nordiske luftstyrkene er større enn det britiske Royal Air Force,» sa Grand.

«Svensker og finner blir nødt til å integrere luft- og antimissilforsvarssystemer, hele prinsippet for NATOs luftpoliti. Det var en av de få tingene som egentlig ikke var åpen for partnere. Så de har mye å lære.»

Finland og Sverige har vært en del av NATOs såkalte Federated Mission Network, en informasjonsdelingsplattform tilgjengelig for seks ikke-NATO-land, men de har fortsatt en lang vei å gå for å integrere sensorer og kontroller i alliansen, som fungerer som en enkelt defensivt luftrom.

Det kanskje mest betydningsfulle tilskuddet til NATOs luftflåte kommer når Alliansen får mer tilgang til det svenskproduserte jagerflyet Gripen. Landet er unikt når det gjelder å utplassere et hjemmedyrket høyteknologisk jagerfly i en tid hvor de fleste land i regionen utvikler fly under internasjonale programmer eller kjøper dem fra utlandet, men mangfold kan være en fordel.

– Det er en fordel for oss at ikke alle har de samme jagerflyene, sier Per Erik Solli, senior forsvarsanalytiker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

«Hvis du har en cyberkrig og du går til motangrep og prøver å ødelegge jagersystemer, så er det vanskelig hvis du har å gjøre med forskjellige typer fly.»

Den slanke og lette Gripen fra den kalde krigen kan operere på en kortere rullebane enn F-35, slik at den kan ta av og lande hvor som helst fra en militærbase utenfor en by til en skogkledd motorvei på landsbygda i Sverige. At det er en «suveren plattform» er også vesentlig.

«For andre fly, som F-35 eller F-16, kan det være forskjellige land som alle konkurrerer om deler, vedlikehold osv.,» sa Black. «Sverige kan lene seg tilbake på grunn av det.»

Etter innsatsen fra Sverige og Finland for å bli med i NATO, er grepet et av de nordiske lands mest seriøse forsøk på å styrke forsvaret mot russisk aggresjon, og den sentraliserte kommandoen over luftvåpenet vil sannsynligvis gi alliansen mer fleksibilitet i vurderingen av trusler i luften.

– Når du tar alle de nordiske landene sammen, har du en helt annen situasjon, sa en svensk militærtjenestemann som uttalte seg på betingelse av anonymitet om forsvarsplanene.

«Dette er en helt annen situasjon, annen visjon, andre planer. Fordi disse nordlige landene er godt bevæpnet og forstår trusselen. Det er en ekte gave til NATO-planleggere.»