Svalbard, øy, kommunisme – lsveikata.lt

Etter starten av krigen i Ukraina vendte mange land oppmerksomheten mot andre land som kunne være truet. Ingen tok imidlertid hensyn til den norske øya, hvor de historiske omstendighetene skaper spenninger blant beboerne der i dag.

Barentsburg, den nest største bosetningen i Norges Svalbardskjærgård, ble av russerne omgjort til et sovjetisk friluftsmuseum. En byste av Lenin står stolt der og inskripsjonen på kyrillisk: «Kommunisme er vårt mål».

Litt historie
Svalbard – et stopp for arktiske oppdagere, hvor forskere ofte setter opp hovedkvarteret sitt. Mer enn ett kjent verdensuniversitet utførte forskning her. 1920 anerkjente det internasjonale samfunnet øya til Norge på betingelse av at territoriet forblir demilitarisert. Fem år senere tillot Norge, som begynte å administrere Svalbard i henhold til avtalens vilkår, borgere fra andre land å utnytte øygruppens mineraler. Der russerne var, hvor de ikke var, og luktet fossilene, overtok befolkningen bosetningen Barentsburg, som er årsaken til spenningen i dag.

russisk boikott
I årevis har øyboere vært stolte over evnen til ikke å tildele folk til deres lands regjeringer. Russere, ukrainere og nordmenn har levd side om side i flere tiår på denne isolerte øya, kjent mer for sine isbjørner og raskt oppvarmende klima enn sin splittende politikk. De sier i Arktis at hvis snøscooteren din går i stykker, er det ingen som spør om nasjonalitet før du begynner å reparere den. Russlands invasjon av Ukraina gikk imidlertid heller ikke utenom Svalbard. Reiselivsstyret har tatt til orde for boikott av russiske statseide kullgruveselskaper i bosetningen Barentsburg. Sergey Gushchin, Russlands hittil moderate generalkonsul ved verdens nordligste diplomatiske oppdrag, har gjort mange sinte med kommentarer om den russiske invasjonen og beskyldninger om at norske medier produserer «falske nyheter». I begynnelsen av april fortalte konsulen til den norske nettavisen «Nettavisen» at bygningene i Mariupol ikke ble ødelagt av russiske granater, men av en ukrainsk bataljon som sympatiserte med nazistene. Selvfølgelig sier det seg selv at den fotograferte gravide kvinnen som rømte fra det beleirede sykehuset ikke var en pasient ved dette sykehuset. Synspunktene som ble uttrykt av konsulen skapte gru for mange, tatt i betraktning det faktum at de er i konflikt med S. Gushchins tilleggsplikter som underdiakon av den russisk-ortodokse kirke. Pastoren i Svalbard lutherske kirke, Siv Limstard, uttrykte også sin skuffelse over konsulen, som tidligere anså russen som en vennlig, lettvint, uformell og samarbeidsvillig person. Heldigvis er ikke alle russiske borgere betatt av propagandaen. Timofey Rogozhin, landets tidligere øverste turistsjef i Barentsburg, som trakk seg i fjor, bruker for tiden mye tid på Telegram-kanalen og kjemper mot russisk propaganda om invasjonen. I motsetning til konsulen beskriver han grusomhetene som ikke ble begått som feil, men som forbrytelser.

sovjetisk fortid
– Svalbard er en øy hvor forskjellige mennesker har klart å sameksistere fredelig i lang tid, sier Elizabeth Bourne, direktør ved Longyearbyen-baserte Spitsbergen Kunstnersenter. «Dessverre kan denne situasjonen komme til en slutt.» Longyearbyen ligger 48 km nordøst for Barentsburg og har en befolkning på cirka 2500. innbyggere fra alle 50 delstater. Siden sovjettiden har det vært kulturell og sportslig utveksling mellom disse to bosetningene. Betydningen og levetiden til disse tradisjonene viser seg også ved at det ikke er vei mellom byene. Du må reise med snøscooter, båt eller helikopter. «Kanskje folket i Longyearbyen ikke vil se meg, men de liker fortsatt folket i Barentsburg», kan den russiske konsulen, hvis land har gjort bosetningen om til et veritabelt sovjetisk friluftsmuseum, sies å si for dristig. . Der står stolt en byste av Lenin og en inskripsjon på kyrillisk: «Kommunisme er vårt mål».

Penger er tapt
En gang bodde det mer enn tusen mennesker i Barentsburg. Dette tallet har gått ned til 370 i dag. To tredjedeler av dem er ukrainere. De fleste av gruvearbeiderne kommer fra Donbas-regionen i Øst-Ukraina, som har nære bånd til Russland. Andre innbyggere fra denne regionen jobber i reiselivssektoren eller utfører servicejobber. En rekke russere og ukrainere kontaktet av journalister nekter å diskutere politikk. Men den russiske reiselederen Natalia Maksimishina vek ikke unna å kritisere Putin, og hentydet til landets krigsforbrytelser og sa: «Jeg håper å se ham i Haag.» Barentsburg er i stor grad kontrollert av Russlands statseide gruveselskap, Trust Arktikugol. Svalbards reiselivstjenester fraråder å bruke penger på byens hoteller, kafeer, puber, suvenirbutikker og til og med det lokale bryggeriet Red Bear. For øyeblikket virker Barentsburg nesten tom, fra tid til annen fylles denne tomheten av turister som ankommer i småbåter. Ifølge konsul G. Gushchin, før pandemien, brakte turismen mer penger til byen enn kull, og la til at «Trust Artikugol» taper mer og mer penger hver uke. Dessuten oppfordres besøkende turister til å ta med egen mat, slik at de slipper å bruke penger på lokale spisesteder. Kritikere av boikotten hevder at boikotten skader den russiske regjeringen mindre enn lokalbefolkningen i Barentsburg, hvorav de fleste er ukrainere. For eksempel fungerer ikke kredittkort utstedt av russiske banker i det norske finanssystemet på grunn av internasjonale sanksjoner. Disse problemene reduserer imidlertid ikke mengden kritikk som konsulen må påta seg. Da han innså dette, takket han først nei til å delta i den planlagte kulturutvekslingen i Longyearbyen. – Det er mange russere, ukrainere og nordmenn som ikke ville vært glade om jeg deltok der, sier S. Gushchin.

lsveikata.lt Facebook. La oss være venner!

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *