EU-ambassadører godkjente onsdag (19. oktober) enstemmig Storbritannias forespørsel om å bli med i EUs militære mobilitetsordning. Prosjektet tar sikte på å forbedre bevegelseshastigheten til tropper og utstyr over hele Europa, dersom behovet skulle oppstå.

På onsdag, gitt godkjenning fra Den politiske og sikkerhetskomité (CSP) i EU, vil et utkast til tekst bli presentert for ekspertene i rådet (Relex) som skal ratifiseres av ambassadørene til EU.

Beslutningen forventes å bli formalisert, uten debatt, i midten av november, når EUs utenriks- og forsvarsministre møtes i Brussel for sin ordinære høstsesjon.

Det positive svaret på forespørselen er også i samsvar med betraktningene om styrking av militær støtte til Ukraina og garantiene gitt til de østeuropeiske medlemslandene.

«Det er uformelle konsultasjoner og interesse for å samarbeide med Storbritannia, spesielt i sammenheng med Russlands krig mot Ukraina.»sa en EU-tjenestemann.

Etter Canada, USA og Norge ble med i det nederlandsk-ledede prosjektet i fjor, Storbritannia, en viktig NATO-alliert utelatt fra EUs sikkerhetsstrukturer etter Brexit, ville være det fjerde ikke-EU-landet som deltar i programmet.

Det var da første gang EU ga tredjeland tillatelse til å slutte seg til rammeverket for militære prosjekter kjent som permanent strukturert samarbeid (PESCO).

Det militære mobilitetsprosjektet tilsvarer ikke en felles militær styrke, men har snarere som mål å lette de administrative prosedyrene som betydelig bremser utplasseringen av tropper, enten det er på land, sjø eller luft.

Den har også som mål å forbedre utvekslingen av informasjon mellom EU-land og redusere byråkrati ved grensene. Spesielt sørger den for harmonisering av tollregler for å tillate rask utplassering og lette transport av militært utstyr, ifølge diplomater.

London leder for tiden en av NATOs «kampgrupper» i Estland som rammenasjon og har nylig doblet antall tropper i landet, samtidig som de har sendt tilleggsutstyr, inkludert stridsvogner og militære kampkjøretøyer.

Etter beslutningen i november håper noen EU-diplomater at dette trinnet ikke vil være et isolert skritt for et tettere sikkerhetssamarbeid mellom London og Brussel.

Den nye EU Military Assistance Mission (EUMAM) for Ukraina vil sannsynligvis være åpen for tredjelandsdeltakelse, ettersom Storbritannia og USA allerede trener ukrainske styrker på EUs jord ved landegrensene.

under avtalenforhandlet av det tyske EU-formannskapet i 2020, kan et tredjeland bare søke dersom det oppfyller et strengt sett med politiske, juridiske og «vesentlig».

Tredjelands politiske forhold begrenser deres deltakelse til tilfeller der de gir «betydelig merverdi» til militærprosjektet og dele «verdiene som EU er tuftet på». Dette betyr at de ikke kommer i konflikt med dine sikkerhets- og forsvarsinteresser.

Så langt har mange EU-diplomater vært enige om at den politiske vilkårspakken effektivt utelukker Tyrkia, som i likhet med rapporterte EURACTIV i fjorhan hadde bedt om å bli med i ordningen, men hvis forespørsel ble møtt med bekymring.