NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier at Alliansens nye forsvarsplaner for de baltiske landene vil være «mer detaljerte og spesifikke» enn de nåværende. Han forsikrer også at selv om Russland snakker høyt om å utplassere atomvåpen i Hviterussland og endre atomdoktrinen, ser NATO ennå ikke ekte russiske grep. Men Russland blir overvåket nøye.

«NATO har allerede planer om å forsvare hver centimeter av alliert territorium. Vi oppdaterer dem slik at de er mer detaljerte og spesifikke og reflekterer den nye sikkerhetsrealiteten,» sa Stoltenberg til litauiske journalister på en ekstern pressekonferanse torsdag.

NATOs generalsekretær la til at til tross for russiske trusler og samtaler om å endre kjernefysisk doktrine, ser ikke Alliansen noen reell handling. Selv om det, ifølge Stoltenberg, følges nøye. NATO er også en kjernefysisk allianse, men inntil Russland endrer sin kjernefysiske doktrine, vil ikke NATO ta lignende handlinger.

«Vi følger med på hva Russland gjør, så langt har vi ikke sett noen store endringer som vil endre vår situasjon eller påvirke endringer for oss,» sa han.

Når han snakket om de oppdaterte forsvarsplanene for den baltiske regionen, la han til at ja, ja, planene blir nå modernisert og opprettet for å gjenspeile den endrede sikkerhetssituasjonen.

«På NATO-toppmøtet i Vilnius håper jeg at de allierte vil gå med på de nye planene. <...> Disse planene er viktige for vår evne til å forsvare oss selv, og når vi først er enige om planene, må vi også bli enige om muligheten til å allokere visse forsvarsressurser til dem», sa J. Stoltenberg og forsikret at ulike NATO-land kan bruke forskjellig. våpen, skip eller fly for felles forsvarsplaner, men det måtte forhandles om. Han understreket også at NATO forsvarer hele territoriet til alliansen, det er ingen unntak.

«Vi har økt tilstedeværelsen av NATO-tropper i Litauen. Og ikke bare på land, men også til sjøs, i luften. Vi har flere alternativer i luften og til sjøs nå, flere kapasiteter, og Sverige og Finland som blir med i NATO vil ytterligere øke vår evne til å forsvare oss, spesielt til sjøs. Også om nødvendig kan vi raskt øke vår tilstedeværelse her,» sa han og understreket at NATO-ledelsen foreløpig ikke ser noen fare for allianselandene, men var enige om at dette kan endre seg. .

NATOs generalsekretær kunngjorde også at han vil komme til Litauen i juni for å observere militærøvelsene til den tyske brigaden som er tildelt landet.

«Øvelser vil bli holdt i Litauen senere i år, i juni, og jeg vil delta i disse øvelsene,» sa Stoltenberg til litauiske journalister på en ekstern pressekonferanse.

Han understreket at det vil bli mye snakk på toppmøtet i Vilnius om forsvarsfinansiering, behovet for å bevilge 2 prosent. av BNP til forsvar, som, sa han, ikke vil være et finansieringstak, men et gulv. Dette burde ifølge ham endre tonen i å snakke om finansiering, gjøre slike samtaler virkelige.

Og når vi snakker om luftforsvaret, som for tiden er en av de svakeste delene av forsvaret til Litauen og andre baltiske land, sa Stoltenberg at det for tiden er en ekstremt stor mengde land-, vann- og luftteknologier og -systemer som er klare til å kjempe. sak om luftangrep.

«Vi har et stort antall luft-, sjø- og landsystemer for luftforsvar. Vi har tyske Patriot-systemer i Slovakia og Polen, Nasams og franske systemer er i Estland og Latvia, Romania, og US Patriot er i Polen,» sa NATO-leder, som forklarer at hovedformålet med NATO ikke er å kjempe, men å avskrekke siden konflikten og Alliansen har klart seg fint i 75 år.

Han innrømmet at NATO trener for å forsvare Suwalki-korridoren og har alltid gjort det, selv før Finland ble medlem av Alliansen. Men selvfølgelig, ifølge NATOs generalsekretær, øker de nordiske lands kapasitet forsvaret kraftig.

«Finland investerer i jagerfly, og det er Norge også. Vi har også Danmark, Sverige. Totalt har de nordiske landene i NATO 250 moderne jagerfly, og hvor er skipene. Og alt dette er nært de baltiske landene», sa J. Stoltenberg.

Litauens ambassadør i NATO: Forsvarsplaner er gunstige for Litauen

Når NATO-toppmøtet i Vilnius nærmer seg, forbedrer NATO forsvarsplanene for de baltiske landene, de vil være gunstige for oss. NATO utarbeidet oppdaterte forsvarsplaner for de baltiske landene og presenterte dem nylig for representantene for alle alliansestatene, noe som også ble bekreftet av Litauens ambassadør til NATO Deividas Matulionis.

Ifølge ambassadøren presenteres og diskuteres forsvarsplaner. «De vil absolutt favorisere forsvarligheten til den østlige flanken.» Jeg håper virkelig at de blir politisk godkjent og gjennomført. Men det vil ta litt tid med implementeringen. Det er ennå ikke bestemt på hvilket nivå de skal godkjennes. Det er en diskusjon på gang, jeg ser for meg at det etter forsvarsministermøtet i juni burde være endelig klart. Men selve erklæringen fra Vilnius-toppmøtet vil tydelig si at vi beveger oss mot nye kvalitetsforsvarsplaner», sa den litauiske ambassadøren til NATO.

Han forsikret at foreløpig er det ingenting som er fast vedtatt i andre viktige saker, men når vi begynner å bevege oss mot en erklæring, kan vi allerede se at vi snakker om forsvar og avskrekking, så ting går i positiv retning.

«Når det gjelder de to prosentene til forsvar, vil vi gjerne at det ikke skal være et tak, men et gulv. Dette diskuteres, jeg håper beslutninger blir tatt og vi vil ha et forsvarsforpliktelse fra Vilnius,» sa ambassadøren og la til at spørsmålet om Ukrainas status i NATO er komplisert, men det forventes at det vil bli utarbeidet en pakke som er gunstig for dem.

– Diskusjonen har nettopp startet, det er forskjellige meninger, du vet vår posisjon, den er klar. Vi vil prøve å gjøre alt vi kan for å bringe Ukraina nærmere NATO, sa D. Matulionis, som understreket at Ukraina gradvis bør inkluderes i NATO. Dette, sa han, er den vanskeligste saken for øyeblikket fordi partene har ulike meninger av taktiske årsaker.

Den litauiske ambassadøren til NATO forsikret også at Litauen også vil måtte legge sitt eget bidrag inn i NATOs forsvarsgryte, noe de allerede gjør ved å raskt modernisere sine militære styrker. Han forklarte at han ikke kan snakke mye om forsvarsplanene og de andre detaljene deres offentlig, fordi det ikke er et offentlig spørsmål.

«Jeg kan bare si at den øverste sjefen for NATOs militære styrker vil motta autoriteten i tilfelle en væpnet konflikt mot et medlem av Alliansen hvor som helst. Med hele strukturen til Alliansens styrker, ikke bare landstyrker, men også sjø og luft krefter. <...> Det er mange saker som må løses til slutten for å komme tilbake til effektivt kollektivt forsvar, noe som har vært mindre vektlagt i det siste», sa D. Matulionis og forsikret at det også vil bli viet stor oppmerksomhet til forsvarsindustrien.

Situasjonen viser at dette ifølge ambassadøren er nødvendig. Målet vil være å utvikle ny teknologi, etableringen av NATOs innovasjonsfond og starten på arbeidet vil trolig bli annonsert i Vilnius. Vel, dagens visjoner til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Kiev, forresten, den første slike, ifølge D. Matulionis, betyr at Alliansen er klar til å tilby Ukraina både politiske og praktiske ting. Under intervjuet i går sa presidentens rådgiver Kęstutis Budys også at disse planene forventes å bli godkjent før NATO-toppmøtet.

«Disse planene vil være så detaljerte for første gang. Dette vil være planer på operativt nivå. Dermed vil det være mulig å snakke om spesifikt tildelte styrker som skal utføre planer og oppgaver i vår region, noe som aldri har skjedd før. Dette er et helt annet kvalitativt nivå enn de planene vi hadde før, som nå allerede er aktivert», sa K. Budrys, sjefsrådgiver for presidenten, til «15min».

Tidligere var oppfatningen at dersom Russland angrep, skulle de baltiske landene forsøke å avholde angrepet til de allierte kunne komme for å hjelpe. Nå ønsker NATO å være klar til å gjengjelde umiddelbart, indikerer portalen. NATO har iverksatt tiltak for ytterligere å styrke sikkerheten til Alliansens østlige flanke etter Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor.