Bør Norge være bekymret for høyreekstreme terrorisme? Mens landets indre sikkerhet i hovedsak fryktet et islamistisk angrep på dets territorium, uten å betrakte ytre høyre som en «alvorlig trussel», er hovedmistenkte i det blodige dobbeltangrepet som ble utført fredag i Norge, faktisk et tidligere medlem av den populistiske formasjonen. Til høyre Fremskrittspartiet (FrP), meldte partiet lørdag.
Det er foreløpig ikke kjent om han handlet isolert eller ikke, men den mistenkte, forfatter av blogger som kritiserer multikulturalisme og islam, beskrives som en «kristen fundamentalist». Den norske statsministeren ønsker imidlertid å roe ned.
«Valget av nettsteder passer ikke med ekstreme høyre»
Fra pressekonferansen lørdag morgen, Jens Stoltenberg, den norske statsministeren, ønsket å stoppe enhver start på kontroverser, og forklarte at regjeringen og politiet ikke kom til kort og ikke kastet bort noen trussel de kunne ha forutsett.
«Sammenlignet med andre land vil jeg ikke si at vi har et stort problem med ytre høyre i Norge. Men vi har hatt visse grupper, vi har overvåket dem tidligere, og politiet vet dette, de vet eksistensen av disse. ekstremistiske grupper i landet. «Men jeg vil understreke en ting, vi skal ikke spekulere, vi kommer til å vente på resultatene av politiets etterforskning før vi sier mer om denne saken,» sa han.
På spørsmål fra Europe 1 utelukker Cyrille Coulet, en forsker spesialisert i Norge, muligheten for høyreekstreme terrorisme. «Valget av lokasjoner passer ikke de høyreekstreme gruppene. Vi har å gjøre med noe som virker marginalt, modus operandi, det faktum at vi ville ende opp med en enkelt person eller til og med muligens en medskyldig, uansett ikke en celle strengt tatt. «Det tradisjonelle målet for høyreekstreme bevegelser er utenlandske samfunn, ikke regjeringen eller et politisk parti,» understreket han for forskeren, det er snarere «en ubalansert person.»
En undervurdert trussel?
Først nå er det reell uro i Norge, der ytre høyre har økende suksess. Når man leser PST-rapporten fra 2011, er faktisk gapet betydelig med drapene på en sommerleir for Labour-ungdom på øya Utoeya, nær Oslo, og den voldsomme eksplosjonen av en bombe i sentrum.
«Som tidligere år utgjør ikke høyreekstreme og ytre venstregrupper noen alvorlig trussel mot det norske samfunnet i 2011», forklarer «trusselsvurderingen»-rapporten.
Men fram til 2007 tilhørte mistenkte Anders Behring Breivik landets nest største parti, Fremskrittspartiet (FrP), hovedopposisjonspartiet. Et parti som har 40 varamedlemmer i parlamentet og som oppnådde mer enn 20 % av stemmene ved det siste parlamentsvalget. Men det er også et parti som formidler ekstreme høyreorienterte ideer. Et parti som den mistenkte var et aktivt medlem av. Hans ofre var alle unge mennesker fra Arbeiderpartiet, motstanderleiren.
Et problem på europeisk nivå?
Europeisk politi har i noen tid vært bekymret for fremveksten av høyreekstreme ideer, drevet av en giftig blanding av islamofobi, anti-immigrant rasisme og sosiale vanskeligheter. – Det var en økning i aktiviteten blant høyreekstreme grupperinger i 2010, og denne aktiviteten forventes å fortsette i 2011, opplyser norsk etterretning i sin siste rapport.
I 2010 anslo Interpol i en sikkerhetsrapport at det ikke fantes noen høyreekstreme terrorbevegelse på kontinentet på den tiden. Rapporten peker imidlertid på den økende profesjonaliseringen av ytre høyre, spesielt i produksjonen av antisemittisk og fremmedfiendtlig propaganda, samt dens større tilstedeværelse på sosiale nettverk.
Den største bekymringen til europeisk politi så langt har vært sammenstøt mellom ytre høyre- og ytre-venstre-aktivister på sidelinjen av offentlige møter med små ekstremistiske grupper.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
