I anledning av Verdens flyktningdagEuronews profilerer to personer av somalisk opprinnelse og sporer deres reise fra deres ankomst i Norden til deres fremgang som politikere.

De første somalierne ankom Nord-Europa slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Senere, som borgerkrig i somalia intensivert, flerdoblet nykommerne.

Fra Nord-Karelen til Helsinki

I dag setter den første generasjonen somaliske flyktninger sitt preg på politikken, fra lokalt til nasjonalt nivå. Suldaan Said Ahmed Han er det første medlemmet av det finske parlamentet av somalisk opprinnelse. Familien hans kom til den nordiske nasjonen som flyktninger på familieforeningsvisum da han var tenåring, for å bli med broren som allerede bodde i landet.

På den tiden hadde finske myndigheter en politikk om å plassere flyktninger i forskjellige regioner av landet, i stedet for å konsentrere dem alle i store byer. Derfor flyttet Suldaan og familien til Nord-Karelen, en region som ligger nordøst i Finland, langs grensen til Russland.

«Det var en god opplevelse å bo i Nord-Karelen, lære språket, begynne på skolen og tilpasse seg den finske kulturen. Men det er også mange utfordringer i småbyer, spesielt når man kommer fra innvandrerbakgrunn.«forklarer Suldaan, 29 år gammel.

«Storbyer har alltid flere jobbmuligheter, de er mer tolerante. Disse små byene, som ikke har et stort antall innvandrere, har mange utfordringer å overvinnesa han til Euronews.

Joensuu, hovedbyen i Nord-Karelia, har opparbeidet seg et rykte somfarlig sted for innvandrere Voldelige angrep fra skinnhoder var et spesielt alvorlig problem, og bekymret Suldaans mor sterkt, som ønsket å bosette familien sin i London.

«Vi kom sammen og sa: Mamma, siden vi var små har vi flyttet fra et sted til et annet, og hver gang må vi tilpasse oss et nytt språk og kultur. Men vi forstår at du føler deg alene som alenemor, uten en annen somalier eller en annen afrikaner. Så kanskje vi kommer til enighet og flytter til Helsinki, hvor det er en større diaspora?«.

Suldaans politiske aktivisme begynte først etter at familien flyttet til Helsingfors, og han så fremveksten av det høyreorienterte Sanne Finns-partiet i valget i 2011.

Han bestemte seg for at det var en vekker for å si fra mot rasisme og fremmedfrykt, og tok kontakt med Venstrealliansens politiske parti for å be om å stille opp som kandidat før neste kommunevalg.

Det første valget endte med nederlag, han fikk ikke nok stemmer til å få plass i Helsingfors bystyre, men han holdt ut.

«Da jeg så at jeg ikke ble valgt, ble jeg skuffet. Men jeg bestemte meg også for at jeg var en ung mann, at jeg nettopp hadde flyttet fra Nord-Karelen til Helsingfors, og at 91 personer hadde bestemt at jeg var den beste personen til å representere deres interesser. Jeg tenkte for meg selv, Suldaan, dette er en god start!«.

I det følgende lokalvalget, i 2017, sluttet Suldaan seg til Venstrealliansen og hadde allerede en ledende posisjon i partiledelsen. Da stemmene var talt opp ble han valgt til byråd med flere stemmer enn valgkampveteranen Paavo Väyrynen, en av Finlands mest kjente politikere.

I det finske stortingsvalget i 2021 ble Suldaan ikke direkte valgt inn i parlamentet, men under partilistesystemet erstattet han en annen venstrealliansepolitiker for å bli den første somalieren som tjenestegjorde i det finske parlamentet, og representerte Helsingfors.

«Jeg får hatefulle kommentarer eller meldinger, og hvis jeg slutter, vinner de. Den som går først ofrer seg, og nå har unge mennesker med innvandrerbakgrunn eller fra ulike minoriteter i det minste noen mennesker de kan kalle forbilder.«.

Fra sosialarbeider til politiker

I Norge var Marian Hussein ikke bare det første valgte parlamentsmedlem av somalisk opprinnelse, men hun var også den første personen med afrikansk opprinnelse som satt i parlamentet i Oslo.

Familien hennes forlot Saudi-Arabia, hvor faren hennes var migrantarbeider, da Marian var 10 år, og hennes nye vertsland sjokkerte henne: «Du går fra en av de varmeste delene av verden til en av de kaldeste. Vi kommer til vinteren , med snø, og vi var ikke i byen, men i en by nær Lillehammer, hvor de olympiske vinterlekene ble arrangert, forklarer den 36 år gamle kvinnen til Euronews.

Noe av det mest øyeåpnende for unge Marian var det norske utdanningssystemet, der både gutter og jenter kan gå på offentlige skoler; I hans forrige land var det bare saudiske borgere som kunne gå på offentlige skoler.

Marian kom ganske sent inn i politikken, etter å ha avsluttet studiene og jobbet som sosialarbeider. «Jeg var involvert i ulike aktiviteter, men jeg så meg ikke inn på den politiske arenaen.«, hun sier.

ANNONSE

Og i likhet med Suldaan Said Ahmed, var det valget av høyreorienterte politikere til regjering som fikk henne til å vurdere å engasjere seg mer i politikk på nasjonalt nivå.

«I 2013 tok Høyre makten i Norge og begynte å styre med Fremskrittspartiet (høyre), og den kvelden meldte jeg meg inn i SV. «, hun sier.

For Marian var det fortsatt mye usikkerhet rundt hennes deltakelsesnivå, spesielt i forhold til at hun ennå ikke visste nok om politikk eller manglet erfaring til å delta i en TV-debatt.

Hun hadde imidlertid forbilder hun kunne henvende seg til, som den palestinske politikeren Hanan Ashrawi.

«Det tok meg en stund å forstå hvilken effekt jeg har. Men det er viktig at det de siste tjue årene har vært en debatt om hvor dårlig flyktninger har blitt integrert i det norske samfunnet mens folk debatterer vår historie og våre liv.«.

ANNONSE

«Det er viktig å delta i disse debattene og fortelle dem hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og hvordan folk lever livene sine og ikke la de som bruker frykt som en politisk agenda«.