Et essay av Emmanuel og Mathias Roux, utgitt av Actes Sud, om tiltrekningskraften til straffesaker.
Hvorfor er vi så glade i nyhetssaker, store kriminalsaker, hvorfor er vi så fascinert av figurene til organisert kriminalitet, storkriminelle eller andre seriemordere? Det er på disse spørsmålene, og mange flere, de to brødrene Emmanuel og Mathias Roux prøver å svare på. Begge er utdannet i filosofi. De gjorde denne observasjonen i lys av store nyere saker: Dupont de Ligonnès, Troadec eller slaktingen av Chevaline for eksempel, eller andre eldre.
Mathias og Emmanuel Roux kan bare observere: blader som Samfunn, og spesialutgaven Xavier Dupont de Ligonnès, historieundersøkelser, Ekte forbrytelser formere seg og er ofte ekstraordinære suksesser. Forfatterne tilbyr oss noen gode ideer og gode filosofer, for å hjelpe oss å forstå denne fascinasjonen, og for å hjelpe oss, på samme tid, å bedre forstå dette konseptet med nyhetssaker. Hvilke hendelseskjeder, med hvilke årsaker, vil sannsynligvis bli klassifisert i sjangeren, og vil holde vår oppmerksomhet på dette punktet.
De to forfatterne bemerker at nyhetssaker fascinerer intellektuelle og forfattere
Som en forlengelse av vår egen fascinasjon, denne typen refleks som presser oss til å se en bilulykke, for eksempel. Roland Barthes blir ofte sitert. Vi møter Marguerite Duras som ankommer Lépanges-sur-Vologne sammen med en journalist fra Utgivelse foran Villemin-huset, foreldrene til lille Grégory, og som, som en pythia som ser på paviljongen, dekreterer Christine Villemins skyld. «Sublimt, nødvendigvis sublimt Christine V»vi husker skandalen, og det vil si til hvilken drift nyhetssakene kan føre.
De to forfatterne husker at mange store rettssaker har blitt fulgt av store forfattere, Giono for Dominici-rettssaken, Kessel for Pétain-rettssaken, med noen ganger også ønsket fra disse intellektuelles side om å forsvare et synspunkt eller å bekjempe en urettferdighet.
Mathias og Emmanuel Roux undersøker alle aspekter av vår fascinasjon, inkludert til det ytterste, hvordan og hvorfor så mange kriminelle har denne forførelseskraften? Anders Breivik får, ser det ut til, 800 kjærlighetsbrev i måneden. Husk at han drepte uten betenkeligheter og uten å angre, 77 mennesker i Norge i 2011. Noen gifter seg til og med, som Fourniret, som møtte Monique Olivier da han satt bak lås og slå. Hun har blitt hans medskyldige. Vi snakker da om «Bonnie and Clyde»-syndromet.
Denne beundring for kriminelle har til og med et smart ord for å definere det. Det kalles hybristofili: det vil si å elske det som er støtende for andre. Det er opplysende, noen ganger vanskelig, men alltid spennende. Anbefalt lesing for å forstå vår nysgjerrighet.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd