Faste har en lang historie. Over hele verden faster folk regelmessig av religiøse eller helsemessige årsaker. Men til dags dato er de fullstendige biologiske konsekvensene av langsiktig kaloribegrensning dårlig forstått. I dette nye arbeidet analyserte forskere fra Queen Mary University of London, i samarbeid med forskere fra Norges idrettshøgskole, de systemiske endringene som skjer i mange organer i lange perioder uten mat.
Resultatene og beskrivelsen av forskningen ble publisert i «Nature Metabolism» (DOI: 10.1038/s42255-024-01008-9).
Sju dager uten mat
Denne forskningen fremmer vår forståelse av hva som skjer i kroppen under og etter lange perioder uten mat. Nye teknikker som lar forskere måle de tusenvis av proteiner som sirkulerer i blodet vårt, har gjort det mulig å studere molekylære tilpasninger til faste hos mennesker systematisk og i detalj. I tillegg til det forventede vekttapet, har forskere observert mange andre betydelige effekter av faste.
«Mangel på mat har vært standardsituasjonen gjennom hele menneskets utvikling, og kroppene våre utviklet seg gjennom en prosess med seleksjon for høy metabolsk fleksibilitet, slik at vi kan overleve lange perioder uten mat,» forklarer forskerne i publikasjonen.
For studien rekrutterte forskere 12 friske mennesker – fem kvinner og syv menn. De ba dem om å faste på vann bare i syv dager. De frivillige ble nøye overvåket. Endringer i rundt tre tusen forskjellige proteiner i blodet deres ble målt daglig. Disse målingene utføres også etter å ha stoppet fasten.
Ved å identifisere proteiner som er involvert i kroppens respons på radikal kalorirestriksjon og integrere disse dataene med genetisk informasjon, forsøkte forskere å estimere de potensielle helseeffektene av langvarig faste.
Som forventet byttet de frivilliges kropper energikilder i løpet av de første to til tre dagene med faste og begynte å brenne lagret fett i stedet for glukose. Som et resultat gikk deltakerne ned i gjennomsnitt 5,7 kg på en uke. Etter å ha gjenopptatt måltidet var tapet av muskelmasse nesten fullstendig reversert, men fettmassen forble redusert.
Forskere la ikke merke til noen store endringer i proteinnivået i blodet før den tredje dagen. Da endret situasjonen seg radikalt. Totalt sett endret ett av tre målte proteiner seg betydelig. Dette inkluderte proteiner som påvirker alle viktige organer i kroppen. Hundrevis av forbindelser med enorme helseeffekter begynte å svinge vilt.
Disse endringene var konsistente på tvers av alle frivillige og påvirket for eksempel proteinene som danner støttestrukturen til nevroner i hjernen. Ved å sammenligne resultatene deres med genetiske studier som kobler forskjellige proteiner til forskjellige sykdommer, var studieforfatterne i stand til å estimere helsekonsekvensene av 212 plasmaforbindelser endret under faste.
Etter tre dager med faste var det en signifikant reduksjon i SWAP70-proteinnivået. Lavere nivåer av denne markøren har vært assosiert med redusert risiko for å utvikle revmatoid artritt (RA) i andre studier. Forskerne konkluderte med at «dette kan i det minste delvis forklare smertelindringen hos RA-pasienter under langvarig faste.» Under faste ble det også observert en reduksjon i HYOU1-proteinnivåer, tidligere assosiert med koronar hjertesykdom. Dette kan tyde på at langvarig faste kan ha en gunstig effekt på hjertehelsen.
— For første gang kan vi se hva som skjer i kroppen på molekylært nivå når vi faster. Faste, når det praktiseres trygt, er en effektiv intervensjon for vekttap. Populære fastedietter hevder å gi helsemessige fordeler utover vekttap. «Våre resultater gir bevis på slike fordeler, men de var først synlige etter tre dager med total kaloribegrensning – senere enn tidligere antatt,» sa Claudia Langenberg ved Queen Mary University of London.
Men forskere har også identifisert flere negative helseeffekter forbundet med faste. Under faste merket de en økning i noe som kalles faktor XI, som er involvert i blodpropp, som potensielt kan øke risikoen for venøs trombose.
— Selv om faste kan være gunstig for å behandle visse tilstander, vil det ikke være et alternativ for personer med dårlig generell helse. «Vi håper resultatene våre vil kaste lys over hvorfor faste er fordelaktig i noen tilfeller, og kan deretter brukes til å utvikle behandlinger som pasienter kan bruke,» sa Maik Pietzner ved Queen Mary University of London.
Dersom faste praktiseres trygt, og gjerne under tilsyn av helsepersonell, kan det ha gunstige helseeffekter. Imidlertid må bruken vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
