Jan Auman

Vi så fortsatt en tom stol her og der, men De Kaekelaar var nesten utsolgt til denne høstkonserten. Ordfører Maarten De Veuster (N-VA) ville heller ikke gå glipp av denne musikalske feiringen. President Geert Valgaeren brøt med Schoten Swingt-tradisjonen med et stort dansegulv, men det manglet ikke på stemningen.

Sinte-Cecilia, et pålitelig hus i Schoten i 158 år, kan ha forskjellige former. Veldig rolig og seremoniell under minnemarkeringen av de døde som snart kommer tilbake. Karnevalesk og sprudlende som musikere paraderer gjennom gatene i den vanvittige bowlerhatteparaden med flere stopp på lokale vertshus. Og bombastisk når klassiske verk eller filmpartiturer står på programmet. Men harmonien kan også høres ut som et amerikansk storband fra sekstitallet.

Messing

Det var nesten femti av dem, cécilianerne som hadde tatt denne rollen som akkompagnerende orkester for anerkjente artister som en utfordring for å heve nivået ytterligere. Det ble brukt et stort messingtrommesett, men også perkusjonshjørnet bak vakte oppsikt, som bare fordi Patrick Sterkens ikke bare gjorde seg hørt, men også indikerte riktig rytme med kroppsspråket sitt. Morsomt og smittende å se på.

Det var tydelig at dirigent Niko Deman og hans orkester hadde øvd til denne gallakvelden i flere måneder. Etter en introduksjon til lydene av Barry Whites «Love’s theme», tok Jean Bosco Safari publikum tilbake til seksti- og syttitallet. Enten det var klassikerne fra Beatles, tungrocken til Golden Earring eller den dampende soulpotten til Tina Turner, ble Schoten-bosatt Jean Bosco Safari alltid støttet av et velsmurt konsertband.

Soloer

Sinte-Cecilias allsidighet var også en åpenbaring og en trøst for Gene Thomas. Han fremførte sine egne hits som «Kom Closer» og «Dat ben jij», men rykket så opp et gir med Belpop-klassikere som «Ik wil je» av De Kreuners, «Maria» av Raymond van het Groenewoud og Peter Koelewijns « Kom van ce roof snatch». Cecilianerne fulgte rytme- og sjangerendringene uten problemer og trengte ikke engang å stoppe med X-Sessions «On and on». bemerket imponerende soloer fra Guy Leysen (sax) og Pieter Hendrickx (gitar), blant andre.

Selv om publikum ikke klarte å danse, måtte mange av dem gå hjem ikke bare fornøyde, men også litt slitne. Sjelden har vi sett så sprudlende tegn og sanger i De Kaekelaar. Og da teppet lukket seg kort etter ti, etter en ny stående applaus, steg lyder fra salen som tydet på at denne høstkonserten kunne ha vart litt lenger.(Ja)