Svarene på disse spørsmålene bør søkes i selskapet «Galvotas», som har jobbet mellom kino- og informasjonsteknologiens verdener i flere år. Hvordan henger disse to sfærene sammen og hvorfor trengte prosjekter som The Playlist, Clark, Paradise, Young Wallander, etc. deres hjelp – i en samtale med selskapets grunnlegger Justinus Petravičius og teknisk rekvisittingeniør Marius Obcarskas.

For tiden jobber selskapet med to grener som er viktige for kinoen – det gir bistand til å administrere de teknologiske enhetene som kreves for filming og produserer og forbereder rekvisitter og dekorasjoner relatert til teknologi – servere, datamaskiner, faksmaskiner og diverse andre enheter som er synlige for publikum på kinolerretene.

Ifølge selskapets manager J. Petravičius begynte historien om å jobbe i filmindustrien da teamet til filmen «The Assets» ankom Litauen. Sistnevnte var på utkikk etter noen som kunne betjene et innovativt opptakssystem. Etter hvert dukket det opp flere tilbud – filmteam slo seg ned i byen i flere måneder og trengte ofte hjelp på IT-feltet.

Etter en tid oppsto et nytt behov – produksjon og klargjøring av rekvisitter for datautstyr (dekorasjoner, gjenstander sett under filmen, rekvisitter). På den tiden var det ingen selskaper som leverte slike tjenester i Litauen. «Ikke bare i Litauen, men også over hele verden er det en trend – jo mer vi reiser til fremtiden, jo mer moderne gjenspeiles fortiden i filmer. Dette betyr at vi stadig oftere ser telefoner, datamaskiner, faksmaskiner. , skrivere og andre teknologier innen bånd og serier», sier J. Petravičius.

Et serverrom for en Netflix-serie og gjenoppståtte Nokia-telefoner

Arbeidet med rekvisittene starter etter å ha mottatt en forespørsel fra filmteamet. Oppsettet er oppnådd, så er målet å finne ut hvilket resultat som forventes, hvordan det ville se ut visuelt. – Vi har selv 3D-printere og CNC-maskiner – vi prøver å ha mer og mer utstyr og produserer det selv, fordi korte tidsfrister gjør det vanskelig å kontakte andre selskaper, sier J. Petravičius.

Sammen med teamet bidro han til produksjonen av mange filmer og reklamefilmer. Den lange listen inkluderer annonser for spillet Candy Crush og Pringles, filmene Kompromat, Paradise, serien Clark, Fortress, Young Wallander, The Playlist, Max Anger: With One Eye Open» osv.

«Et av de mest minneverdige prosjektene var sannsynligvis The Playlist, en serie som forteller historien om Spotify. Kanskje fordi det var mitt første prosjekt, og oppgaven ikke var enkel – jeg ble bedt om å sette opp et programmererkontor for filming, » sier M. Obcarskas.

«Skaperne av serien sendte oss mange deler av utstyret fra Norge – vi sorterte dem på lageret, telte komponentene. Til slutt begynte vi å bestille deler, men så snart vi sendte en forespørsel fikk vi svar om at komponenten var nødvendig. var ikke lenger tilgjengelig… Vi måtte lage det selv. Senere, på settet, var det nødvendig å sørge for at skjermene ikke flimret under filmingen, å fikse datamaskinene slik at skuespillerne kunne spille visse scener,» minnes J. Petravičius.

«Max Anger: With One Eye Open var også veldig interessant å filme – kanskje fordi manuset tok det til 90-tallet, og det krevde mye utstyr for å få liv igjen – for å få faksmaskinen til å skrive ut det som var nødvendig kl. den tiden ville flatskjerm-TV-er se ut som CRT-er tvunget til å kjøre gamle Nokia- eller Motorola-modeller, fordi trykknapptelefonene måtte fungere – karakterene brukte dem til å ringe, sende tekstmeldinger osv. Noen ganger må du få ting til å fungere slik de ikke burde, slik de ikke var designet for. Du må bryte standardprinsippene for driften deres – tross alt er alle teknologier skapt for bruk i henhold til et bestemt spesifikt formål.»

12 timers skyteskift og endringer i siste liten

Både Marius og Justin er enstemmig enige om at det å jobbe i filmindustrien har sine egne spesifikasjoner, og uregelmessige arbeidstider og endringer i siste liten blir ofte hverdag. «Vi prøver å aldri si «nei» til skaperne av en film eller serie, men noen ganger bestemmes valgene deres av den økende prisen eller mangel på tid på grunn av de nødvendige detaljene – vanligvis trengs en viss filmrekvisitt veldig raskt. Noen ganger, på grunn av mangel på tid, produserer vi også en del eller enhet om natten», smiler teamet.

«Det er situasjoner der alt fungerer, og på opptaksdagen blir enheten for kald og slutter å fungere. Du har bare noen få minutter på deg til å fikse alt. Å jobbe i filmindustrien er veldig stressende, men så lærer du å kontroller stresset, for ikke å la andre overføre det til deg, sier M. Obcarskas.

«Filmskiftet varer i 12 timer, alt skjer raskt, det kan være mange endringer i siste liten. I næringslivet er det vanligvis ikke noe galt med å ikke fullføre en bestemt oppgave innen en gitt frist. I mellomtiden kan du ikke være sent på kino i enda et minutt, fordi det kan koste hundretusener, drastisk endre innspillingsplanen osv.», istemmer selskapets leder.

Fra en CD-spiller for crisps til et ødelagt tak

Teamet innrømmer at noen nysgjerrige situasjoner oppstår mens de forbereder seg til filming. «En gang, mens jeg la kabler over kontoret som er satt opp i filmstudioet, brøt jeg meg inn med hele taket. Beina mine dinglet i været, og jeg lurte på om det ville være mulig å fikse taket på innspillingsstedet før morgenfilmingen», ler J. Petravičius. Det var alle slags andre tilfeller – for eksempel, for en Pringles-reklame, var det nødvendig å lage en CD-leser med brikker som kom ut av den. Siden den vanlige skanneren er for liten for dette scenariet, har vi laget en ny. Vi ble bedt om å lage lavest mulig utgangshastighet, og da vi kom til stedet fikk vi umiddelbart motsatt forespørsel – å gjøre prosessen så rask som mulig. Dette er allerede vanlig – ofte må korrigeringer gjøres i siste liten.»

«Nå, når jeg ser på serier eller filmer, tar jeg hensyn til rekvisittene på skjermen – om de er realistisk laget eller om det ikke er feil i rekvisittene som brukes. Jeg merker om visse detaljer kunne vært gjort bedre. Selv om jeg ser på filmer litt annerledes nå, å jobbe i filmindustrien har ikke tatt bort kjærligheten min for filmer, sier M. Obcarskas.