Kampen mot «inflasjonspress» har tatt prioritet fremfor sjokk i banksektoren: den Bank i England (BoE) hevet også styringsrenten torsdag, i speiling av Fed, ECB og sentralbankene i Sveits og Norge. BoE strammet inn raten for ellevte gang på rad, med 0,25 poeng, en størrelsesorden som ligner på den allmektige. US Federal Reserve (Fed) dagen før. Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) fulgte veien til europeisk sentralbank (ECB) forrige uke ved å heve renten med 0,50 prosentpoeng. I Norge har sentralbanken valgt 25 basispunkter. BoEs styringsrente er nå på 4,25 %, den høyeste siden slutten av 2008.

Allerede onsdag kveld hadde Fed forsøkt å redde geiten og kålen med en beskjeden økning, midt i finansuroen de siste dagene og en vedvarende prisvals. På begge sider av Atlanterhavet er sentralbankenes mål nummer én fortsatt å nå 2 % inflasjon, som fortsatt er langt unna. Men fiaskoen til Californian Silicon Valley Bank (SVB), etter to andre amerikanske regionale banker, viste hvor mye banksektoren hadde blitt svekket av vanviddet med pengeinnstramminger de siste månedene.

«Nye risikoer»

Foreløpig ser den økonomiske krisen ut mer bekymringsfull i USA enn i Europa. Fed antyder nå at slutten av innstrammingssyklusen nærmer seg: den vedtar nå betingelsen for å fremkalle at «fremtidig pengepolitisk innstramming kan være nødvendig» i stedet for en bekreftende modus. Han advarte også på slutten av møtet om at bankenes nylige tilbakeslag «sannsynligvis (…) vil tynge økonomisk aktivitet, ansettelser og inflasjon», og understreket at «omfanget av disse effektene er usikkert.»

Risikoen er ikke begrenset til USA, som det fremgår av UBS sitt overilte kjøp av Credit Suisse: ECB-president Christine Lagarde erkjente onsdag at spenninger i banksektoren skapte «nye risikoer» for økonomien. Og i Storbritannia gjenstår det «kanaler gjennom hvilke økonomiske forhold i Storbritannia kan bli påvirket», spesielt i tilfelle «stress på ikke-britiske banker», advarte sentralbanken i et brev til parlamentet onsdag.

Men BoE har ikke nedjustert vekstprognosene sine, og regner til og med med et lite løft fra de finanspolitiske tiltakene som ble annonsert i begynnelsen av måneden. Med inflasjonen som tar seg opp i februar og holder seg over 10 %, og en økonomi som tar fart, satser investorer på at BoE vil heve renten en siste gang på sitt neste møte.

Noen økonomer mener imidlertid at BoE kan stoppe å heve renten, slik som Handelsbankens Daniel Mahoney: Ettersom forventningene til Fed-renteøkningene har falt de siste ukene, trenger ikke Storbritannias pengepolitiske komité lenger å bekymre seg over svekkelsen av pundet mot dollaren», en inflasjonsfaktor, mener han.

Sveitsiske og norske supers

I Sveits, hvor SNB-renten forblir relativt lav på 1,5 %, sa sentralbanksjef Thomas Jordan «det er ikke utelukket at ytterligere økninger er nødvendige for å sikre prisstabilitet». Inflasjonen er fortsatt mer dempet enn i mange europeiske land, med 3,4 % i året, men har akselerert de siste månedene. «Banken ønsket tydeligvis å snu siden i Credit Suisse-sagaen,» dommer Adrian Prettejohn, analytiker ved Capital Economics, som påpeker at SNB har hevet vekstprognosene for 2023 og tror banken vil heve renten igjen. . år.

Og i Norge satte sentralbanken opp renten til 3 %, mens inflasjonen, selv om den avtok i februar, holder seg på 6,3 %. Dollaren falt mot pundet, den sveitsiske francen og den norske kronen, men bevegelsen forble dempet ettersom disse sentralbankbeslutningene var forutsett.

Thibaut Chevillard