Ved å sette Folkepartiet i spissen for region- og kommunevalg, spanjolene følger en politisk trend som er på vei oppover i Europa: å rette ut de politiske bordene. Fenomenet er spesielt synlig nord på kontinentet: Norge, som flyttet til venstre for halvannet år siden, er et unntak.
I Finland, etter nederlaget til den sosialdemokratiske statsministeren Sanna Marin, fire høyreorienterte formasjoner er i forhandlinger om å danne regjering. Blant dem: finnenes parti, ytterst til høyre. I Sverige sluttet den ekstreme høyresiden seg også til regjeringskoalisjonen etter suksessen i parlamentsvalget i september 2022, hvor den oppnådde 20 % av stemmene, og konsoliderte seg som den andre politiske kraften i landet og den første til høyre.
>> Les også: Er verden maktesløs mot fremveksten av populisme?
I Danmark valgte den sosialdemokratiske statsministeren, Mette Frederiksen, å danne en stor koalisjonsregjering med to høyrepartier etter å ha oppnådd absolutt flertall ved stortingsvalget i november 2022. Alliansen beskrives som historisk med hoveddannelsen av Dansk høyre, Venstre og Moderaterna, et nytt lite sentrumsparti grunnlagt av tidligere Venstre-statsminister Lars Løkke Rasmussen.
I Latvia har den ekstreme høyresiden vunnet flere regjeringsposter. I sentrum av Europa, Polens parti Lov og rettferdighet (PiS) har vært ved makten i nesten åtte år. Det samme i Ungarn, med Viktor Orban og hans Fideszs siden 2010. I sør, i Hellas, vant høyresiden stemmeseddelen til første runde av parlamentsvalget 21. mai. Vil avrenningen 25. juni tillate konservative Kyriakos Mitsotakis, som kom til makten i 2019, å lede regjeringen igjen?
Italia har vært styrt siden i fjor høst av den høyreekstreme og høyreekstreme koalisjonen ledet av Giorgia Meloni. Portugal er fortsatt ledet av en sosialistisk regjering, som sin spanske nabo, suspendert frem til tidlige lovgivende valg om mindre enn to måneder.
>> Les også: Ansikter til den europeiske høyresiden
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd