Savoy. Det blir sport på Grande Odyssée VVF

Når de går opp til La Toussuire, mellom to forstyrrelser, rekker de tre likestilte tennene til Aiguilles d’Arves knapt å hilse på ankomsten av kjørekaravanen. På den andre siden kan vi ikke lenger skille bygningene til Le Corbier, scenens ankomst. Som dagen før i nærheten av Sveits, gir vertsstedene seg selv luften av Alaska. Falske påskudd fordi snøscootere i dag har erstattet sleder for å ferdes i nordlige områder.

Det er hans sportslige mutasjon som har gjort at praksisen tåler tidens tann. «Overgangen går tilbake til gullrushet,» forklarer Frédéric Borgey, president i det franske sledeforbundet (FFST). Da eventyrerne landet, byttet de hestene sine, tømmer i snøen, og fulgte indianernes ledelse, og lot hundene deres dra lasset på en travois (minislede). Med fremveksten av gullvirksomheten og etableringen av handelssteder, begynte forskere over hele verden å importere hunder. Noen handlet med dem, og med kryssavl for å promotere dem begynte de å arrangere løp. «Til å begynne med var de begrenset til rundt i landsbyen, før de ble de mest kjente eventyrbegivenhetene i det fjerne nord. »

Tre konkurransefamilier

Praksisen begynte å spre seg over hele verden (42 land har en føderasjon!), og i løpet av et århundre har tilhengerne tilpasset den til geografi. På slettene i Nord-Amerika har de omreisende langdistansearrangementene, Iditarod eller Yukon Quest, et tøft liv, med etapper på 80 til 120 kilometer og kjørere som bivuakk. Mindre markering, mer eventyr, men et spor av snøscooter for å åpne veien uansett. Et format som The Great Odyssey prøvde å etterligne ved opprinnelsen. «Men i Alpene, med terrenget, er det mer komplisert å organisere. »

Pulken har fullført sin sportslige transformasjon, med internasjonale mesterskap over korte distanser (8 til 18 kilometer) og mer desinfiserte ruter, men hvor lagene når høye hastigheter og svelger rutene i gjennomsnittshastigheter på 38 km/t. La Grande Odyssée har siden 2018 valgt «tredje vei», mellomdistansearrangementer, med runder på 30 til 40 kilometer. Utstyrt med nødutstyr (skredofferdetektor, GPS-fyr), ser kjørerne fortsatt følelsen av den forespurte ruten, selv om rutene er merket. De beste i verden, som Rémy Coste, i spissen for denne 2023-utgaven, kan nå topper på nesten 50 km/t. «Vi jobber med å bli en olympisk disiplin en dag,» innrømmer Frédéric Borgey. Og å følge sporet tatt av skifjellklatring?







Stopp: dopingkontroll!

Hvordan tvinge en hund til å tisse? «Vi spør ham pent», spøker Rémy De Souza med en steril kopp i hånden. Han kommer fra Loire og er en av tre veterinærer, på oppdrag fra det franske byrået for kampen mot doping for uanmeldte kontroller. «Når det gjelder menn, kan det å ta medisiner forbedre deres motstand eller restitusjon. »

Ikke særlig føyelig, den skandinaviske hunden til nordmannen Sissel Wolf Mølmen, nekter å gjøre det lille ærend. Men Roucas (ingenting å gjøre med programlederen for Bébête-showet) vil overholde blodprøven. Laboratorieanalyser vil avsi dommen om flere uker. Seks koblinger ble testet, blant de best rangerte, tirsdag 10. januar på Châtel-scenen. «Vår tilstedeværelse har også en avskrekkende rolle», forklarer veterinæren. For Frédéric Borgey, president for FFST, er de sjeldne tilfellene av doping i mushing knyttet til medisineringsfeil hos behandlende veterinærer, som har vanskeligheter med å finne veien blant de 300 forbudte antiinflammatoriske eller beroligende produktene. For Sandrine Pezard, sjefsveterinær ved Grande Odyssée, kan det overdrevent radikale forbudet mot å ta medisiner gå så langt som essensielle oljer «til skade for dyrs velvære».

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *