Et stort problem mellom nabostormakter og… Kina, Arktis er definitivt en svært ettertraktet region. Det er et territorium som strekker seg fra Nordpolen til polarsirkelen (breddegrad 66° 33′), med ekstreme forhold, forstyrret av global oppvarming. Regionen omfatter stricto sensu Polhavet, de nordlige regionene i Norvege, Suède, Finland og Island i Europa, Grønland (autonomt territorium i Danmark), Grand Nord du Canada et de la Russie, og en del av Alaska (USA). Livsutviklingen bremses av svært lave temperaturer som kan falle til -50°C og av svært dårlig belysning store deler av året (polare netter).

Bare en sparsom vegetasjon, tundraen, kan vokse. I vinterperioden rekonstitueres havisen til den i mars når et område på vel 14 millioner km2. Om sommeren smelter den og reduseres til mindre enn 5, eller til og med 4 millioner km2 i september. En trend som akselererer med global oppvarming. Befolkningen er rundt fire millioner innbyggere, inkludert rundt 500 000 urfolk: inuitter (eskimoer), samer (samer), jakuter (sakha) og små folkeslag i Nord-Russland (nenetter, aleuter, etc.).

>> Les også – Arktis: etter tøen, business!

I tillegg til de åtte kystnasjonene er seks urfolksorganisasjoner representert i Arktisk råd. Dette regionale samarbeidsorganet ble opprettet i 1996 og har som mål å fremme «de miljømessige, økonomiske og sosiale aspektene ved bærekraftig utvikling i regionen.» Et utenriksministermøte holdes annethvert år.

Hjem til mer enn 21 000 kjente arter av dyr og planter, er Arktis et av de siste landene som er igjen i naturen. Men dets biologiske mangfold er i fare på grunn av utviklingen av menneskelige aktiviteter og økningen i temperatur. Oppvarmingen der er minst dobbelt så rask som andre steder på planeten («Arctic amplification») og reduserer omfanget av sjøis, en trussel mot ikoniske arter som isbjørn og sel.

>> Vår tjeneste – Spar penger på strøm- og gassregningene dine med vår energikomparator

Luft, is og vann samhandler i en ond oppvarmingssyklus. I 2019 og 2020 nådde temperaturene rekordnivåer. I fjor nådde sommerhavisen sitt nest minste område som noen gang er registrert, etter 2012. Selv om smeltingen av havis ikke har noen innvirkning på havnivået, er smeltingen av den enorme Grønlandsisen bekymringsfull. Den totale forsvinningen ville føre til en økning i havnivået på syv meter. Andre alarmerende fenomener: oppkomsten av store skogbranner i avsidesliggende områder og smelting av permafrost, som frigjør betydelige mengder metan, en drivhusgass som er mye kraftigere enn CO2.

>> Les også – Sjeldne jordarter, vann, olje, forsvar… hvorfor Donald Trump ønsket å kjøpe Grønland

Arktis er i sentrum for kyststatenes ønsker, men også i fjernere land som Kina, som anser seg selv som en «kvasiarktisk» stat. Akselerert smelting av is gjør hydrokarbonavsetninger som antas å ligge under havbunnen mer tilgjengelig. Russland har prioritert utviklingen av regionens naturressurser. Norge anslår også at Barentshavet inneholder mer enn 60 % av landets uoppdagede oljereserver, selv om boringen der så langt har vært skuffende.

Donald Trump på sin side hadde gitt olje- og gasskonsesjoner i Alaska, i det største beskyttede naturområdet i USA, men hans etterfølger Joe Biden blokkerte dem. Grønland tiltrekker seg interesse fra gruveselskaper, selv om den nye lokale regjeringen skal begrave et kontroversielt gruveprosjekt for uran og sjeldne jordarter. Alt dette gir næring til et kappløp om territorielle krav som noen ganger overlapper hverandre.

Moskva, Ottawa, Oslo og København har bedt om utvidelse av deres «kontinentalsokkel» utover deres eksklusive økonomiske sone på 200 nautiske mil, noe som vil gi dem rettigheter over og under havbunnen (men ikke over deres egne farvann). USA samler fortsatt inn data med tanke på potensielt å sende inn en søknad også, selv om de ikke har ratifisert FNs havrettskonvensjon (UNCLOS). Etter å ha mistet interessen for området siden slutten av den kalde krigen, reposisjonerer stormakter seg militært der.

Den akselererte smeltingen av havis åpner for nye havpassasjer som sannsynligvis vil spille en stadig viktigere rolle i internasjonal handel. Russland satser på Nordøstpassasjen for å forbinde Europa med Asia gjennom Sibir og har åpnet en rekke militære og vitenskapelige baser. På den annen side vil Nordvest-ruten, utenfor kysten av Canada, også redusere avstanden mellom Atlanterhavet og Stillehavet betraktelig.