«I fjor, da vestlige regjeringer økte våpenforsyningen til Ukraina og innførte sanksjoner mot Moskva, gjennomførte sikkerhetstjenestene i Amerikas forente stater (USA) og Europa en parallell, men mindre synlig kampanje for å avvikle russiske spionnettverk», står det i dagbladet.

I januar ble Arthur Eller, en russisk spion som opererer i Tyskland, arrestert. Hans internering ble «den siste salven i skyggekrigen med russiske spesialtjenester».

Før det ble flere russiske agenter arrestert i Nederland, Norge, Sverige, Østerrike, Polen og Slovenia, og russiske spioner som hadde diplomatisk status i ambassadene til Den russiske føderasjonen (RF) ble massedeportert fra ulike land.

Amerikanske og europeiske sikkerhetstjenestemenn bemerker at RF-spionnettverket har fått sitt verste slag siden den kalde krigen, men fortsatt har et betydelig potensial.

«Omfanget av denne kampanjen ser ut til å ha overrasket Russland og svekket dets evne til å gjennomføre operasjoner. I så fall kan kampanjen for å demontere spionnettverket legge til listen over konsekvenser som Russlands president Vladimir Putin, en tidligere KGB-agent i Øst-Tyskland, klarte ikke å forutse da han beordret invasjonen av Ukraina.

Eksperter bemerket at den russiske føderasjonens evne til å påvirke Europa og samle informasjon om våpen levert til Ukraina har blitt betydelig redusert.

Russland prøver nå å kompensere for disse tapene ved å stole mer på nettspioner og sende nye spioner til Vesten som utgir seg for å være flyktninger.

«Men nyankomne spioner vil ikke ha beskyttelsen og fordelene som tilbys russiske ambassader, og kan mangle erfaring, ressurser og opplæring sammenlignet med de agentene som er erklært uønskede personer,» står det i dagbladet.

Tegnene på Moskvas desperasjon ble forsøkene på å sende sine spioner sendt fra en europeisk hovedstad til en annen, i håp om at koordineringen mellom europeiske land er dårlig.

Sverige: Russland endrer sine spionasjemetoder

I januar i år advarte den svenske etterretningstjenesten SÄPO om at Russland bruker nye spionasjemetoder i landet. Den estiske portalen ERR skrev om det.

Charlotte Von Essen, leder for SÄPO, sa til Sveriges Radio at den russiske ambassaden pleide å være hovedbasen for spioner, men det endrer seg etter at flere europeiske land, inkludert Sverige, sendte ambassadeansatte ut av landet.

«Vanligvis snakker vi om tradisjonelle plattformer som den russiske ambassaden, men nå kan vi også forvente at Russland bruker for eksempel den russiske diasporaen. Agentene deres kan bruke svenske institusjoner og selskaper som en plattform for deres etterretningsinnhenting,» hun fortalte Sveriges Radio Nyheter.

Tidligere estimerte SÄPO at rundt en av tre russiske diplomater i Sverige faktisk var en etterretningsoffiser. I fjor ble tre russiske diplomater utvist fra Sverige av denne grunn. I andre land ble ansatte ved russiske ambassader også sendt hjem fordi de ble anerkjent som spioner.

«Vi ser et inngrep mot de tradisjonelle plattformene over hele Europa, og det får konsekvenser – [šnipams] du må gjøre arbeidet ditt fra et annet sted, sa Ch. von Essen.

På spørsmål fra en reporter om dette betyr at russerne nå spionerer mer eller gjør det på andre måter, sa hun: «Med tanke på hvordan verden har blitt, trenger Russland teknologi, kunnskap om politisk beslutningstaking, så behovet for intelligens, slik vi forstår det, vokser også.»

Russland skal blant annet bruke såkalte «sleepers» for å spionere på andre land, folk som bor i landet og bruker falsk identitet, men som faktisk er spioner. I Norge ble for eksempel en person som presenterte seg som foreleser fra Brasil identifisert av sikkerhetstjenesten og anklaget for å være russisk spion, selv om advokaten hans avviser dette.

På spørsmål om det kan være lignende tilfeller i Sverige, svarte lederen for SÄPO: «Vi analyserer i stor grad hva slags sikkerhetstruende aktiviteter Russland bedriver, og hva vi ser, kan jeg av åpenbare grunner ikke røpe».