Omtrent 6 millioner europeere lider av arytmi, et tall som er spådd å dobles innen 2050. Sykdommen er spesielt farlig, fordi i nærvær av atrieflimmer øker risikoen for iskemisk hjerneslag, plutselig død og total dødelighet betydelig.

En av de mulige sykdommene som kan bidra til forekomsten av atrieflimmer kan være astma. Astma er en kronisk inflammatorisk luftveissykdom som rammer 30 millioner barn og voksne i Europa. Det gir økt følsomhet i luftveiene, som igjen forårsaker gjentatte hosteanfall, en følelse av tyngde i brystet, pustevansker eller gurgling, spesielt om natten eller tidlig om morgenen.

Høye nivåer av systemiske inflammatoriske biomarkører er observert hos både astmapasienter og pasienter med atrieflimmer. I tillegg har beta-agonister, ofte brukte astmakontrollmedisiner, vist seg å påvirke hjertefrekvensen og øke risikoen for uregelmessige hjerteslag.

Studier om sammenhengen mellom astma og atrieflimmer mangler imidlertid, og tidligere studier har ikke vurdert nivået av astmasymptomkontroll. Vi antok at pasienter med mer alvorlig astma og hyppige astmasymptomer ville ha høyere risiko for å utvikle atrieflimmer enn pasienter med astma, men uten mer alvorlige symptomer. Vi studerte mer enn 54 000 voksne deltakere fra Nord-Trøndelag Health Study (HUNT), en stor, veldefinert norsk befolkning, for å undersøke denne sammenhengen. Deltakerne selvrapporterte astma og dens symptomer, og atrieflimmer ble identifisert av kardiologer ved hjelp av sykehusjournaler.

Hva er hovedfunnene?

Vår forskning viser at personer med tidligere diagnostisert astma har 38 % økt risiko for atrieflimmer, mens risikoen for å utvikle arytmi øker med opptil 76 prosent. pasienter som har oppsøkt fastlege de siste 12 månedene for astmabehandling. Et av de viktigste funnene er at denne risikoen er spesielt økt dersom en person har dårlig kontroll over astmasymptomer, som pustevansker og tungpustethet i løpet av dagen, noe som påvirker dagaktiviteter, søvnkvalitet og krever hyppigere bruk av astmamedisiner. I mellomtiden har ikke voksne som har astma, men ingen astmasymptomer i det hele tatt, økt risiko for atrieflimmer.

Vår forskning viser at voksne med astma har økt risiko for å utvikle hjerterytmeforstyrrelser. Denne risikoen er spesielt økt hvis en person har dårlig kontroll over astmasymptomer. Derfor fremhever vår studie den store betydningen av å kontrollere astmasymptomer, spesielt hvis det er økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Gitt den høye forekomsten av astma, bør klinikere og voksne med astma være klar over denne sammenhengen. I mellomtiden bør pasienter med astma strebe etter å oppnå optimal astmakontroll og unngå andre risikofaktorer som kan forårsake arytmier. Optimal astmakontroll kan oppnås ved å bruke astmamedisiner foreskrevet av lege, samt ved å unngå dårlige livsstilsvaner som røyking, stort alkoholforbruk, ubalansert kosthold og lav aktivitet, som også øker risikoen for hjerteproblemer. På den annen side er dette arbeidet en av de første studiene som ser på risikoen for astma og atrieflimmer, og årsakene til denne sammenhengen er ikke fullt ut forstått.

Hvilke anbefalinger gir denne studien for fremtidig forskning?

Fremtidig forskning bør videre utforske de underliggende mekanismene til denne assosiasjonen, inkludert rollen til bruk av astmamedisiner og betennelse, og belyse årsakene til atrieflimmer hos personer med astma.

Vår studie er basert på Helseutredningen Nord-Trøndelag, et samarbeid mellom Det medisinske fakultet, NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Helsetjenesten Midt og Folkehelseinstituttet.

Aivaras Čepelis har en mastergrad i helsevitenskap i Nederland og jobber i dag ved Institutt for folkehelse og sykepleie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Hans nåværende prosjekt er «Effekt av astma og astmakontroll på risikoen for akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjerneslag».