Høye temperaturer og mangel på ferskvann, tørke og kraftig regn blir mer vanlig i regionen. Langvarige konflikter undergraver institusjonelle kapasiteter for miljøstyring og legger stort press på naturressurser. Tilgangen til rent vann blir vanskeligere og livsgrunnlaget forstyrres. Det er en bekymringsfull økning i helseeffekter som underernæring, vannbårne sykdommer og luftveissykdommer.
«Død, skade og ødeleggelse er de velkjente ødeleggende effektene av væpnet konflikt. Det som er mindre kjent er vanskelighetene som folk må tåle og overvinne for å motvirke de forferdelige kombinerte effektene av konflikt, klimaendringer og miljøforringelse,» forklarer Fabrizio Carboni, ICRCs regiondirektør for Nær- og Midtøsten.
Den nye rapporten viser hvordan de humanitære konsekvensene av miljøforringelse og klimaendringer forverres av væpnede konflikter i Nær- og Midtøsten. Produsert i samarbeid mellom ICRC og Norges Røde Kors, med teknisk bistand fra Røde Kors Røde Halvmåne Climate Change Centre, har den tittelen: «Å få tilpasning til å fungere: Ta tak i de skjerpende virkningene av klimaendringer, miljøforringelse og konflikt i det nære og midtøsten» og Midtøsten).
– Denne nye rapporten fremhever det presserende behovet for beslutningstakere for å ta tak i regionens klimautfordringer, sier Anne Bergh, generalsekretær i Norges Røde Kors. «De mest skjøre og flyktige stedene er praktisk talt ekskludert fra dagens klimafinansieringsfordelinger. Fra et humanitært synspunkt er det klart at dette må endres.»
Ahwar i Sør-Irak, også kjent som de irakiske sumpene, illustrerer de humanitære utfordringene som oppstår når konflikt og miljøforringelse kombinerer effektene. På 1990-tallet ble regionen tappet som gjengjeldelse mot opposisjonen. Vannstanden og kvaliteten er nå mye lavere, noe som påvirker landbruket og det biologiske mangfoldet.
Abu Laiths familie har bodd nær elven i generasjoner. Vannet var en gang så rikelig at det ble sitert i dikt; i dag, «er det bare en grøft. Hele regionen er ikke lenger egnet for liv. Vi er omgitt av landminer og uoppdagede menneskelige rester av soldater som døde i kamper på 1980-tallet.»
Humanitære aktører har en liten, men viktig rolle å spille for å fremme klimatiltak, fra diversifisering av levebrød og forvaltning av naturressurser til styrking av helsesystemer og klimaendringsstrategier.
Merknader til redaktører:
- Rapporten presenterer regionale trender ved å bruke eksempler fra Irak, Syria og Jemen. Funnene identifiserer noen av nøkkeldynamikkene som påvirker sårbare samfunn, inkludert fordrevne mennesker, samt muligheter og barrierer for å støtte klimatilpasning og motstandskraft i lokalsamfunn i områder som er berørt av væpnet konflikt.
- Rapporten etterlyser en presserende felles handling fra humanitære, statlige, utviklings-, klima- og miljøaktører for å hjelpe mennesker som er berørt av væpnet konflikt og vold til å takle de kortsiktige konsekvensene av klimaendringer og miljøforringelse. , mellomlang og lang sikt.
- Nær- og Midtøsten-regionen er for tiden underrepresentert i internasjonale debatter om klima, væpnede konflikter og humanitære behov. Vi håper at funnene og anbefalingene i denne rapporten vil bidra til å generere intersektoriell interesse og engasjement for bærekraftig klimatiltak.
- Rapporten, inkludert hele teksten til veiledningen, er tilgjengelig ved å klikke på denne lenken.
Ytterligere informasjon:
Jessica Mousan (arabisk, engelsk, fransk), ICRC Dubai,
jmoussan@icrc.org +971 50 425 4091
Cathrine Tranberg Hårsaker, Norges Røde Kors,
cathrine.tranberg.harsaker@redcross.no, +47 40 86 12 23
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd