Oftest er slike misforståelser forårsaket av menneskelige feil fra butikkansatte. Imidlertid har verden visst hvordan man løser dette problemet i mer enn 30 år.

Ett klikk – tusenvis av endrede priser

Å endre prisene på papirvarer i hyllene er en av de mest manuelle prosessene i butikkene. Det øker også sannsynligheten for menneskelige feil, som senere går over i kundemisnøye. Ikke overraskende er det i teknologiens tidsalder løsninger som kan forenkle og lette denne tilsynelatende hundre år gamle handelsledelsen. Elektroniske prislapper begynte å bli brukt allerede på 1990-tallet i Sverige, men så den gang mer ut som en kalkulator enn et digitalt system. Nå, ettersom teknologien fortsetter å utvikle seg raskt og bedrifter automatiserer prosesser, blir bruken av elektroniske prislapper mer og mer fornuftig og blir mer en detaljhandelsrutine enn en luksus.

Det er anslått at det tar like lang tid å endre én papiretikett manuelt som å automatisk endre alle prisene i en butikk.

Med elektroniske prislapper kan selgere oppdatere alle nødvendige priser gjennom systemet på en datamaskin. Det er anslått at det tar like lang tid å endre én papiretikett manuelt som å automatisk endre alle prisene i en butikk. Slik teknologi frigjør hendene til ansatte – de kan bruke mer tid på kundeservice eller annet arbeid.

I fjor så vi en veritabel romvandring av inflasjon, som viste hvor mye tid som kan forbrukes av hyppige endringer i papirpriser. Ettersom markedsprisene endrer seg, må arbeiderne naturligvis bruke mer tid på å oppdatere etiketter. Det er anslått at på grunn av inflasjon, må en næringsdrivende endre rundt 5 tusen etiketter per måned.

«Dette er et veldig stort antall. Det tar ca. 2 minutter å endre én papiretikett. Vi anslår at e-etiketter sparer rundt 1000 prisendringer. Med andre ord det automatiserte systemet, som lar deg endre priser med bare noen få klikk , sparer den ansatte nesten hele arbeidsuken – omtrent 33 arbeidstimer,» sier Rimantas Mažulis, leder for handelsteknologi og digitale løsningsselskap StrongPoint for de baltiske landene.

Elektroniske etiketter bidrar ikke bare til å spare tid, men eliminerer også muligheten for menneskelige feil.

Han understreker at elektroniske etiketter ikke bare bidrar til å spare tid, men også til å eliminere muligheten for menneskelige feil: «Det er mulig å garantere at ved å bruke elektroniske prislapper vil prisene som vises i hyllene alltid være korrekte og sammenfalle med prisen i kassen.»

Slik teknologi lar enhver bedrift utføre bærekraftsoppdraget sitt – det er ingen grunn til å kaste og skrive ut nye papiretiketter. For eksempel har den britiske supermarkedskjeden ASDA beregnet at de må bytte rundt 3 tusen papiretiketter per uke, og bruk av elektroniske prisetiketter bidrar til å spare 60 tusen ark A4-papir.

Etterspørselen etter elektroniske etiketter er økende

Ifølge R. Mažulis kan elektroniske etiketter være nyttige for bedrifter og for å implementere kampanjer raskere. «Ved bruk av denne teknologien er det mulig å bruke dynamiske priser og sette rabatter for utvalgte perioder, for eksempel happy hour eller tidsbegrensede tilbud. Slike kampanjer kan også sendes til andre skjermer i butikker, bilder og videoer kan legges til», sier sjefen for StrongPoint for de baltiske statene.

Tallene viser også at bruken av elektroniske prislapper skyter fart. I fjor var det rundt 700 millioner slike etiketter i drift over hele verden, men etterspørselen etter dem er mye høyere og kan nå opp til 10 milliarder. For eksempel i Norge er til og med rundt 70 prosent av alle merkene elektroniske, mange av dem brukes også i land som Frankrike, Belgia eller New Zealand.

Denne teknologien lar brukere lage et virtuelt kart som viser hvor gjenstander kan bli funnet.

Litauen prøver å holde tritt med trendene, men kan ikke skilte med tall som Norge. I vårt land brukes elektroniske etiketter av næringsmiddelhandlere, samt apotek eller e-handelsrepresentanter. Imidlertid velger ofte en bedrift å dekke bare en del av butikken eller bare noen få butikker med elektroniske etiketter, fremfor hele butikkjeden. «Det er ingen massedistribusjoner ennå. Men jeg tror det vil endre seg i nær fremtid. Virksomheten bør se fordelene med slik teknologi – du gjør denne investeringen en gang, skaper infrastrukturen og glemmer det. Og elektroniske prislapper kan vare til og med et dusin år. Til syvende og sist vil dette redusere mengden arbeid som gjøres for hånd, bidra til å optimalisere arbeidsressursene og vellykket planlegge videre prosesser», hevder R. Mažulis.

Kjøpere sparer også tid

Elektroniske prislapper bidrar til å spare tid ikke bare for de ansatte i utsalgsstedene, men også for kundene. Denne teknologien lar brukere lage et virtuelt kart som viser hvor gjenstander kan bli funnet.

I tillegg lar tilleggsfunksjonene til e-etikettene etikettene blinke. Dette hjelper både kjøpere og ansatte som henter varer til e-bestillinger til å se ønsket produkt raskere. I tillegg viser statistikk at virksomheter som implementerer e-merker og skaper et enda mer kundevennlig miljø, ikke bruker lang tid på å se fordelene, med butikker som har slik teknologi som øker salget med cirka 6 prosent.