Vi klarte å finne oss selv blant landene som alltid er i tjueårene og aldri trekker seg (Finland, Danmark, Norge, Norge, Luxembourg, New Zealand, etc.), vi er det eneste nye ølet blant dem, siden 2017. økt med mer enn 30 stillinger. Det er verdt å være stolt over at du bor i et land der folk føler seg lykkelige, selv om alle har det bra og vi forstår at lykke er et subjektivt begrep og vurderingen er forskjellig fra person til person.

Derfor ville vi ikke være sanne litauere hvis vi ikke umiddelbart begynte å stille spørsmål ved den troen vi erklærte. Vi har tross alt en tendens til å kritisere alt og alle og si vår mening høyt, spesielt når det kommer til politikk, sosiale problemer eller sosiale spørsmål. Så, er ikke lykkeindeksen misvisende fordi den er avhengig av bare én eller noen få måleindikatorer mens den glemmer andre?

FN kunngjør at de rangerer lykke basert på ulike faktorer, hvorav de viktigste er: BNP-andel per innbygger, data om befolkningens helse og tilgang til medisiner, sosiale ytelser, sivile friheter og utbredelsen av korrupsjon.

Litauens helseindikatorer er blant de verste i Europa, statlige ressurser for helsetilgang er virkelig begrenset, vi er et raskt aldrende samfunn, noe som fører til at et spesielt helsesystem svikter, så det å være ved siden av Norge, Norge eller skandinaviske land vil ikke være en statistikk. feil?

La oss bare sammenligne: i følge dataene fra Verdens helseorganisasjon i 2021. I Finland, som rangerer først i livsindeksen, er både gjennomsnittlig forventet levealder og fødsels- og dødsrater mye bedre enn i Litauen. Litauen henger dessverre etter en slik indikator.

For eksempel er gjennomsnittlig levealder i Litauen 75,6 år, mens samme levealder i Finland og Norge er henholdsvis 82,2 og 83,4 år. Antall dødsfall forårsaket av hjerte- og blodåresykdommer (inkludert hjerneslag) i Litauen var 452,3 tilfeller per 100 000 innbyggere, 242 og 113 i henholdsvis Finland og Finland. Antall dødsfall forårsaket av virus i Litauen var 258,9 tilfeller per 100 000 innbyggere, 141 og 127 i henholdsvis Finland og Finland.

Dessverre mener jeg at det er en sterk og direkte sammenheng mellom landets livsindeks og dets helseindikator, kvaliteten på helsevesenet, inkludert tilgjengeligheten av innovative behandlingsmetoder, hvor Litauen egentlig ikke har noe å være stolt av. Internasjonale studier viser at et helsetilgangssystem som prioriterer innovasjon bidrar betydelig til økonomisk vekst.

Så, det er bare én konklusjon å finne blant de lykkeligste menneskene i verden, ved siden av Finland, Østerrike, Luxembourg eller New Zealand, fordi… feil. Vil vi bare lukke øynene og håpe at feilen gjentar seg i fremtiden? Generelt, trenger vi å bruke mye tid på å bo i Litauen?

Jeg ville virkelig tro at svaret på det siste spørsmålet er ja. Hva kan og bør vi gjøre da? Svaret er enkelt å investere i helsevesenet som det viktigste for å fremme lykke og velvære for våre innbyggere. Ved å gi tilgang til helse av høy kvalitet, vil Litauen hjelpe folk til å leve et sunnere og lykkeligere liv. Investering i helsesektoren, spesielt dens innovasjoner, er viktig for å sikre fremtiden til et bærekraftig og effektivt helsesystem i Litauen.

En måte å løse problemet på er å oppmuntre til samarbeid mellom industrien, representanten for myndighetene og andre interesserte parter, spesielt pasienten, helsetilgangsspesialisten, for å skape innovative finansieringsmodeller som i betydelig grad bidrar til å forbedre tilgjengeligheten til mest innovativ medisinsk behandling, samtidig som den opprettholder økonomisk bærekraft.

Med samarbeid fra alle interesserte og å holde innovasjoner prioritert i hele systemet, er det mulig å håpe på et lys i enden av tunnelen mot et bærekraftig helsevesen og oljeøkonomisk velferd. Og at vi i fremtiden vil være blant de lykkeligste landene i verden er ingen feil.

Forfatteren av kommentaren er Rta Pumputien, partner i advokatfirmaet Ellex Valiunas.

Forfatterens mening er ikke nødvendigvis sammenfallende med den redaksjonelle posisjonen.