En ny rapport belyser en bekymringsfull problemstilling for Norge. Befolkningen eldes raskt, noe som utgjør en reell økonomisk hodepine for fremtiden.

For tiden er det største problemet Norge står overfor den nødvendige overgangen bort fra olje- og gassindustrien. Landets økonomi har i flere tiår vært drevet av forekomster som ligger under norsk kontinentalsokkel.

Når reservoarene tørker opp, må økonomien diversifiseres. Men med investeringer i moderne teknologier som elektriske batterier og ladeinfrastruktur, vindkraft til havs og autonom skipsfart, har den norske regjeringen i hvert fall en plan.

Det samme kan ennå ikke sies om problemet med fremtidige demografiske endringer. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tegner et dystert bilde som ikke kan ignoreres.

Norges befolkning vokser – og blir eldre

Norges nåværende befolkning er omtrent 5,35 millioner. SSB anslår at innen 2060 vil dette tallet nå rundt 6,1 millioner. Innen 2100 kan dette tallet være rundt 6,3 millioner. Disse spådommene er faktisk lavere enn en tidligere rapport, men med mindre immigrasjon og lavere fødselsrate, gjenstår det underliggende problemet.

Prosentvis eldes Norges befolkning raskt. Astri Syse, seniorforsker ved SSB, kaller det forventede skiftet som vil gi Norge flere eldre enn unge under 19 år om bare ti år for et «historisk skifte».

– Tydelige tegn på aldring, lavere befolkningsvekst og et økende antall eldre innvandrere er trender som nå vil prege befolkningsutviklingen i Norge, forklarer Syse i rapporten.

Andelen av «svært gamle», som SSB definerer som personer på 90 år eller eldre, vil også øke. Denne økningen kan multipliseres med fem: fra 45 000 til 210 000 innen 2060.

En økonomisk tidsinnstilt bombe

Hva er problemet? Enkelt sagt, det er matematikken til penger. En større andel av befolkningen trenger pensjonsinntekt, men en mindre andel jobber og betaler skatt.

For å gi mer konkrete tall forsørget 10 sysselsatte 1,9 pensjonister i 1970. I 2016 var dette tallet økt til 2,3 pensjonister. Men innen 2060 forventes det å komme opp i nesten 4. Det må finnes noe for å dekke underskuddet i pensjonsfond, men også den sannsynlige økningen i helsekostnader.

Lære mer: Gjestgiverier i Norge

Dette innebærer enten økt skatt, reduksjon i utbetalte pensjoner eller høyere pensjonsalder. Eller selvfølgelig en kombinasjon av alle tre.

I 1967 var norsk levealder drøyt 70 år for menn, men i dag er den 81 år. Kvinner lever generelt noen år lenger enn menn. Denne trenden med økende levealder forventes å fortsette og skape enda mer press på norske pensjons- og helsekostnader.

En pensjonsforsker sier at landet må heve pensjonsalderen. – Denne løsningen betyr at andelen av livene våre som pensjonister forblir stabile, samtidig som vi unngår økende fattigdom blant pensjonister ettersom pensjonsutbetalingene fortsetter å bli nedjustert, sa Axel West Pedersen. Vitenskap Norge.

Lære mer: Barnefattigdom i Norge

– Ved å øke alderen folk kan nyte godt av sin garanterte pensjon i stedet for å redusere ytelsen, kan vi sikre at pensjonssystemets minsteytelse følger den generelle lønnsutviklingen som helhet, la West Pedersen til.

En endring i innvandringsmønsteret

I 1980 var Norges befolkning bare fire millioner. Mye (men ikke alt) av den raske økningen siden den gang har vært på grunn av innvandring. Imidlertid ble det også observert et overskudd av fødsler i forhold til dødsfall på omtrent 15 000 mennesker per år.

Innvandring og overflødige fødsler forventes å drive befolkningsveksten frem til 2040. Overskuddsfødsler forventes imidlertid å avta innen da, ettersom «babyboom»-generasjonen vil ha forsvunnet. Innen 2050 forventer SSB å se flere dødsfall enn fødsler.

Dette betyr at enhver befolkningsøkning etter dette punktet vil skyldes innvandring. Imidlertid forventes også innvandringsmønstre å endre seg. SSB forventer at innvandringsraten vil avta, men ikke drastisk.

«Fra og med 2022 forventer vi at den årlige immigrasjonen vil avta fra rundt 45 000 til rundt 37 000 i 2100,» heter det i rapporten.

Virkningen av nylige hendelser

Ganske overraskende vil den nylige helsekrisen ikke ha stor innvirkning på anslagene, ifølge SSB. De innrømmer imidlertid at nylige hendelser gjør rapportens konklusjoner mer usikre.