Norge topper rankingen

Norge er fortsatt på toppen av disse 22^min rangering av pressefrihet, mens Eritrea inntar den siste posisjonen, 180^minetter Nord-Korea (177^min) de to foregående årene. Frankrike går fra 24. til 21. plass på grunn av en mekanisk effekt, mens landets indikatorer «stagnerer», observerer Anne Bocandé, redaksjonssjef i NGOen for forsvar av journalister.

Dårlige forhold for å drive journalistikk i 3/4 av landene

Generelt er vilkårene for å drive journalistikk dårlige i tre fjerdedeler av landene. NGOen fordømmer spesielt det «klare fraværet av politisk vilje fra det internasjonale samfunnet til å håndheve prinsippene for beskyttelse av journalister» i Gaza. Mer enn 100 palestinske journalister ble drept av den israelske hæren, inkludert minst 22 i utførelsen av sine oppgaver, minnes RSF.

I mer generelle termer fremhever denne 2024-utgaven mindre beskyttelse av journalistikk fra stater, om ikke deres aktive rolle i desinformasjon.

Nesten halvparten av befolkningen rammes av minst én stemme

Reportere uten grenser påpeker «en bekymringsfull forverring av støtte og respekt for medienes autonomi», mens «2024 er det viktigste valgåret i verdenshistorien». Nesten halvparten av befolkningen er berørt av minst ett valg, fra India til USA til det europeiske valget, noe som tyder på nytt «veldig sterkt press».

I Argentina (66^min-26 stillinger), kunngjorde den nye ultraliberale presidenten Javier Milei i mars nedleggelsen av det offentlige pressebyrået Télam, som han anklager for «propaganda». «Situasjonen er spesielt bekymringsfull» i dette landet ledet av en av «pressefrihetens påståtte rovdyr», advarer NGO.

I Sahel, juntaen som tok makten i Niger (80^min), i Burkina (86^min) og Mali (114^min) «fortsette å forsterke kontrollen med media og hindre journalisters arbeid,» mener han.

Kontroll av sosiale nettverk og internett

Kontroll av sosiale nettverk og internett er svært omfattende i Vietnam (174^min) og i Kina (172^min), et land som, i tillegg til å fengsle det største antallet journalister i verden, praktiserer sensur og overvåking.

I Hong Kong (135^min), står ytterligere undertrykkelse på spill, under den nasjonale sikkerhetsloven som ble innført av Beijing i 2020. Den politiske tegneserieskaperen Zunzi, hvis bøker og album nå er forbudt i offentlige biblioteker, mottok, sammen med en indisk tegneserieskaper, prisen internasjonal pressetegneserie «Kofi Annan Award for Courage in Cartooning» fredag.

«Russiske undertrykkelseshandlinger»

Også i Øst-Europa og Sentral-Asia har «mediesensur blitt intensivert, i en spektakulær etterligning av russiske undertrykkelseshandlinger», observerer RSF-spesialister, som siterer Hviterussland (167).^min), Georgia (103^min), Kirgisistan (120^min) og Aserbajdsjan (164^min). Russland, hvor Vladimir Putin ble gjenvalgt i mars, er rangert som 162^min.

I tillegg har arsenalet av desinformasjon blitt beriket med generativ kunstig intelligens. Dette demonstreres av en «deepfake» lyd (perfektert utgave) som journalisten Monika Todova var et offer for i Slovakia (29.^min-12 mandater) før parlamentsvalget i fjor høst. Innhold som «klart hadde nytte av den pro-russiske desinformasjonen som råder i landet», ifølge RSF.

Politisk vilje kan gi bedre garantier for media.

Andre steder i Europa blir pressefriheten «prøvet av regjerende flertall i Ungarn, Malta og Hellas».

Situasjonen er i bedring i Chile og Polen.

I mer enn tre fjerdedeler av verdens land deltar politiske aktører regelmessig i propaganda- eller desinformasjonskampanjer. Denne deltakelsen beskrives som «systematisk» i 31 land. De mest betydelige nedgangene i pressefriheten er sett i Afghanistan under Taliban-styret (178^min-26 plasser), i Togo (113^min-43) og igjen i Ecuador (110^min-30).

Tvert imot, situasjonen blir bedre i Chile (52^min+31), i Brasil (82^min+10) og i Polen (47^min+10). «Politisk vilje kan gi bedre garantier» til media, understreker Anne Bocandé.

EU dumme Hellas

Hellas er rangert på 88. plass i år.^min blant 180, og stiger dermed 19 plasser, men det er fortsatt det siste året i EU for tredje år på rad, med en «problematisk» situasjon for pressefriheten, ifølge Pavol Szalai, leder av RSF EU-Balkan.
Landets relative fremgang i rangeringen «reflekterer fraværet i 2023 av svært alvorlige angrep på pressefriheten», slik tilfellet var med drapet på en journalist i 2021 eller utbruddet av en overvåkingsskandale i 2022. Men Pavol Szalai uttaler at » året 2023 var preget av passivitet i møte med systemiske problemer.» NGO er spesielt bekymret over mangelen på fremskritt i den rettslige etterforskningen av overvåking av personligheter i Hellas ved å bruke Predator-spionprogrammet, som infiserer mobiltelefoner og gir tilgang til meldinger, bilder og til og med fjernaktivering av mikrofonen og kameraet. Pavol Szalai fordømmer også «fraværet av rettferdighet for forbrytelsene begått mot journalister».

Meurice-affæren: «et svært bekymringsfullt tegn»

Redaksjonen til France Inter fordømte fredag ​​den «uakseptable oppfordringen» til Guillaume Meurice med tanke på en mulig oppsigelse, og betraktet det som et «veldig bekymringsfullt signal for ytringsfriheten». «Vi krever at Guillaume Meurice forblir på lufta uten forsinkelser,» erklærte selskapene til journalister (SDJ) og produsenter (SDPI) i France Inter.
Torsdag ble spaltisten for programmet «Le grand Dimanche soir», arrangert av Charline Vanhoenacker, suspendert, fire dager etter å ha gjentatt på lufta sine kontroversielle uttalelser i slutten av oktober om Israels statsminister Benjamin Netanyahu. «Det er ting vi kan si. For eksempel, hvis jeg sier: «Netanyahu er en slags nazist, men uten forhud,» er det greit. Aktor sa «OK», sa komikeren søndag, med henvisning til den nylige avvisningen av en klage mot ham som anklaget ham for antisemittisme for lignende kommentarer.