Showet er ikke bare en interessant stemme ropt av ungdom til forsvar for toleranse, men også en mulighet til å bli bedre kjent med studenter fra Polen og Norge og utveksle erfaringer. Det er godt synlig at nordmenn legger stor vekt på fysisk form. Peder Ulven, som spiller Haakon, ligner i utgangspunktet en kroppsbygger som bryr seg om utseendet sitt fremfor en skuespiller. Situasjonen endrer seg når hun inngår et forhold med Aaron.

Haakons pantomimescene med sin mor er også vakkert spilt. Miriam Sogn kan snakke uten ord om sin store kjærlighet, hengivenhet og omsorg for sønnen. I tilfellet til Aarons forlovedes mor, Rebecca, spilt av Dorota Landowska, bestemmes kjærlighet og omsorg av ordenes kraft. Szczepan Kajfasz presenterer følsomt Arons dilemmaer, revet mellom hans plikt til religion, familieforventninger og skyldfølelse overfor Rebekah (en interessant rolle av Kamila Najduk) og lidenskapen som dukket opp plutselig og uventet.

Piotr Chołodziński, som aldri har lagt skjul på sin fascinasjon for Witkacy og med suksess forsøker å sette opp skuespillene sine i Skandinavia, i «Aaron» går også utover tradisjonelt teater. Derav livemusikk, videoprojeksjoner og scener som refererer til kjente malerier. Den modige kjærlighetsscenen til begge karakterene refererer utvilsomt til maleriene til Tamara Łempicka. På Collegium Nobilium Theatre i Warszawa vakte forestillingen stor interesse, og det skal bli interessant å se hvordan norske seere vil reagere på den.