- Det polske miljøet i Norge mobiliserer for å stemme ved det kommende parlamentsvalget i Polen
- Landet har sannsynligvis hatt en rekordoppslutning blant polakker som reiser hundrevis av kilometer for å nå en av de 11 valgkommisjonene.
- Noen mener at polakker som bor i utlandet ikke skal ha stemmerett i Polen
- – Jeg savner Polen, jeg elsker det, jeg vurderer hele tiden om jeg skal tilbake til landet – svarer Paulina dem.
- Du finner mer på Onet.pl-hjemmesiden
Norge vil trolig spille rekordrekord når det kommer til det polske miljøets deltakelse i årets parlamentsvalg. Selv om det bare ble opprettet 11 valgdistrikter i landet, Polakker kommer langveisfra for å registrere seg på velgerlistene og står ofte i lange køer for å være sikre på at de vil stemme.
Vi har en «felles pøbel» her
– Vi har en skikkelig storm her i Norge, alt tyder på at antall stemmevillige blir det dobbelte i forhold til 2019 – sier Paulina. — Siste registreringsdag var det over 25.000 på listene. mennesker, og ved forrige valg «bare» 10 tusen.
— Det er fire valgkommisjoner bare i Oslo, alle er allerede under beleiring. På de to mest populære stedene, altså den polske ambassaden og konsulatet, er det allerede over 2000. folk som er villige til å stemme i dem. Ansatte ved disse institusjonene ber om å få stemme andre steder, altså i valglokalene i utkanten av Oslo. Men i disse to andre komiteene er det også allerede tusen mennesker som er villige til å stemme. Jeg vil minne om at Norge er et land med et areal på over 400 000. kvadratkilometer, hvor det bor 100 000 mennesker. Poler. Flere av disse kommisjonene kunne vært organisert, for eksempel i den sentrale delen av landet. Det er virkelig en «folkebevegelse» her når det gjelder å mobilisere folk til å stemme.
Katarzyna er 43 år og skal reise 250 km for å komme til valget i Oslo. Hun skal gå å stemme sammen med ektemannen og den voksne datteren.
– Vi har alt planlagt, vi tar termoser med kaffe, eggesmørbrød til veien, jeg skal også bake kake, for for meg er valg en høytid – sier Kasia. — Vi kommer til valglokalet med bil, og vi skal overnatte hos vennene våre som har et stort hus i nærheten av Oslo. Der skal vi følge resultatet sammen med en vennegjeng. Jeg er optimistisk fordi jeg ser en enorm mobilisering av polakker for å endre noe i landet.
Hvorfor skal de bestemme skjebnen til landet mitt?
– Jeg har ikke bodd i Polen på over 20 år, jeg har ikke stemt ennå – sier Lidka fra Bergen. — Men når jeg tenker på at for eksempel på grunn av høylendingene i Chicago, som ikke hadde vært i landet på et halvt århundre og som ikke engang lærte barna sine polsk, kom PiS til makten, så koker blodet mitt. Så i år skal jeg stemme fordi jeg skammer meg over landet jeg er født i.
Det er imidlertid ikke alle som tenker at polakker bosatt i utlandet skal ha aktiv stemmerett i Polen.
— Hvorfor skal de som ikke bor her hver dag, er langt unna problemene våre og ikke handler med lønningene våre, bestemme skjebnen til landet mitt? – spør Natalia, som er barnehagelærer av yrke. — Hvorfor skal de ha noen innflytelse på livene våre, hvorfor skal de velge våre myndigheter?
– Du dro, det vil si at du forlot dette landet, og mangelen på stemmerett bør være en av konsekvensene av avgjørelsen din – forklarer Michał, historielærer fra Warszawa. — Jeg har en bror i Norge, jeg vet at han og alle vennene hans skal delta i valget og vil trolig stemme på Civic Coalition fordi de ønsker endringer for Polen. Men Hvis hele det norske polske miljøet stemte på Forbundet, ville det vel ikke vært så rosenrødt?
Mateusz kom til Norge for fem år siden og vil ikke stemme, selv om han vil gi kona skyss til valglokalet i Oslo.
— Mens jeg bodde i Polen, var jeg helt overbevist om at folk som er permanent bosatt utenfor landets grenser, altså valgte et annet land å bo i, ikke burde ha stemmerett i Polen, sier han. – Hvorfor? Fordi beslutningene de tar ikke lenger påvirker dem på noen måte. De eneste konsekvensene av valgbeslutningene til polakker og polsk emigrasjon bæres av de som bor i Polen, ikke i utlandet.
Mateusz understreker at avgjørelsen hans er «veldig nøye vurdert».
– Det vi som det polske samfunnet kan gjøre er å få mødrene våre og familiene våre som oppholdt seg i landet til å stemme – forklarer han. — Dessuten er det grunnleggende at vi ikke stemmer på noen, men vi skal stemme på noen. Derfor vet jeg som forelder at familien min, spesielt barna mine, i stor grad vil bære konsekvensene av mine valg i dag. Jeg stemmer på noen, det vil si på datteren min, på min kone, på meg selv. Hvorfor kan ikke foreldrene mine stemme ved kommunevalg i Norge fordi jeg bor i Norge?
— Dette var min tilnærming da jeg bodde i Polen, så jeg ville vært en fullstendig hykler hvis jeg ombestemte meg da jeg forlot Polen. Men det at jeg ikke stemmer betyr ikke at jeg ikke har mine egne synspunkter på virkeligheten som angår Polen.
— Jeg er klar over at jeg ikke tilhører den vanlige utvandringen, han som lengter og bor i utlandet, men faktisk er hjertet, hodet og tøflene i Polen. Vi forlot Polen ikke fordi vi ville bo i Norge, men fordi vi ikke ville bo i Polen lenger, fordi det var «for prippent» for oss.
— Jeg er en av dem som mener at det ikke er håp for Polen. Fordi ingen regjering, uavhengig av dens politiske valgmulighet, har gjort noe for å ta vare på det viktigste elementet i polakkenes liv, altså utdanning.
— Jeg og min kone har forsonet oss med at vi ikke «passer inn» i Polen, la det være som det er. Dette er et bittert valg. Dette er et trist valg. Men hvis vi ikke passer for henne, må vi bestemme oss for å bryte opp. Dette betyr ikke at det blir lett, men det er en sjanse for at det blir bedre.
Mateusz understreker imidlertid at han stemte ved årets kommunevalg i Norge. — Jeg er en ansvarlig samfunnsborger og deltar i samfunnet mitt, forklarer han.
Jeg stemmer fordi jeg har rett til det
— Jeg stemmer fordi nasjonal identitet og kulturarv er viktig for meg, sier Paulina, som har bodd i Norge i seks år. — Hvis du er en skattekalkulator blottet for følelser og følelser, bør du sannsynligvis ikke stemme. Aldri og ingensteds.
— Jeg hører selvfølgelig stemmene til polakker som sier at de som bestemte seg for å gjøre livet lettere og «ta rumpa til utlandet», ikke skal snakke ut om det som skjer i «hjemmet vårt». Hvis det var loven, ville jeg ikke klaget og jeg ville ikke trampet med føttene. Noen ganger lurer jeg på om jeg, som bor her, har rett til å ta del i valg angående virkeligheten andre lever i i Polen. Men siden jeg har denne retten, siden noen bestemte at jeg kan stemme, tror jeg det vil være en feil å ikke bruke denne retten.
— Argumentet som «du møblerer huset mitt», fordi jeg leser slike kommentarer fra våre landsmenn, overbeviser meg ikke – forklarer Paulina. — Min mor, far, familie og venner bor i dette huset. Jeg går tilbake til dem, og når jeg er i Polen bruker jeg offentlig transport, tog og buss. Gravsteinene til mine avdøde familiemedlemmer ligger på kommunale kirkegårder i Polen. Dette er politikk, det angår meg. Jeg er enebarn, og leiligheten til foreldrene mine er tildelt meg.
– Dessuten, hvem vet om jeg kommer tilbake til Polen? Jeg savner Polen, jeg elsker det, jeg vurderer hele tiden om jeg skal tilbake til landet. Mine barn også. Sønnen min er 20 år, kanskje han vil studere i Polen? Kanskje han kommer tilbake til det etter endt utdanning? Fremtiden er i tvil.
– Det er en rettighet, det er en mulighet, jeg ville ikke kunne bruke den, spesielt siden mine nærmeste og viktigste personer ber meg om å gjøre det – sier Paulina.
— Å identifisere seg med hjemlandet er en individuell sak, legger han til. — Du kan ikke tvinge noen til å føle en tilknytning. Du kan ikke rive den av med makt og si «fan, du stemmer ikke fordi du dro». Jeg kjenner landsmenn i Norge som bryr seg mer om Polen og meningen om det enn de som bodde der.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
