Rapporten er supplert med en annen del.

Østerrike og Nederland er fortsatt bekymret for Bulgaria og Romania, eller opptak av ett av disse landene.

EUs innenriksministre forventes å ta en avgjørelse om de langvarige kandidaturene til landene under møtet i dag. Å godta nye medlemmer til Schengen-området og avskaffe all indre grensekontroll krever enstemmig godkjenning fra representanter for alle 27 EU-land.

«Østerrike er hovedtrekket,» sa en EU-diplomat til Euronews onsdag ettermiddag, og uttalte seg på betingelse av anonymitet på grunn av sensitiviteten til saken.

Dagens møte med EUs innenriksministre ventes i det minste å godkjenne Kroatia til å slutte seg til Schengen-området, som i dag inkluderer 22 av de 27 EU-medlemslandene, samt Sveits, Norge, Liechtenstein og Island. Søknadene fra Bulgaria og Romania om å bli med i Schengen-området er kombinert og må behandles samlet. Kroatias forespørsel vurderes separat.

Ifølge agendaen til EUs innenriksministre vil avstemningen trolig vare til torsdag kveld. Det er foreløpig ikke offentliggjort når pressekonferansen som arrangeres etter møtet starter.

Ifølge EU-kommisjonen (EC)., både Bulgaria og Romania er klare til å slutte seg til Schengen-området. Ylva Johansson, EF-medlemmet med ansvar for innenrikssaker, sa tidligere at disse landene har «på det sterkeste demonstrert» at de kan oppfylle alle betingelsene for det visumfrie regimet. Europaparlamentet godkjente også disse landenes tilslutning til Schengen-området.

Etter Bulgaria, Kroatia og Romania er det kun Kypros og Irland som er de eneste gjenværende EU-landene utenfor Schengen-området.

To av EUs fattigere land, Bulgaria og Romania, ønsker å sikre jevnere handel med resten av Europa, men Østerrike har reist bekymring for dem, spesielt over migrasjon fra tredjeland.

«Innreise til Schengen-området har blitt utsatt dusinvis av ganger. Jeg tror det ikke et sekund!» sa sjåføren Alexandru Birnea, hvis lastebil satt fast i en fire kilometer lang kø ved Giurgiu-grenseovergangen mellom Bulgaria og Romania.

Etter å ha sluttet seg til Schengen-sonen, som har mer enn 400 millioner mennesker som kan bevege seg fritt mellom de 26 medlemslandene, ville livet vært mye lettere for tusenvis av lastebilsjåfører som Birnea som reiser over Øst-Europa.

«Vi skulle ønske vi ikke trengte å kaste bort så mye tid i disse endeløse køene», beklaget A. Birnea og la til at det «også koster bedriftene våre mye».

Oppfyller tekniske kriterier

Til tross for at de oppfyller alle de tekniske kriteriene for tiltredelse, har Bulgaria og Romania møtt motstand fra enkelte medlemsland ettersom EU gjentatte ganger har kritisert dem for rettsreformer og kampen mot korrupsjon.

Sverige og Nederland, som i utgangspunktet motsatte seg ideen om å utvide Schengen-området til å omfatte Bulgaria og Romania, har revidert sine posisjoner de siste månedene og går inn for å akseptere Bucuresti.

Østerrike har derimot blitt den mest høylytte motstanderen av begge forslagene, og fordømmer den utilstrekkelige beskyttelsen av EUs ytre grenser, noe som har resultert i at ekstremt høye antall migranter passerer gjennom begge land, som den største hindringen.

Den rumenske innenriksministeren Lucian Bode avviste Østerrikes krav.

«Migrasjonsstrømmer går ikke gjennom Romania, men hovedsakelig gjennom Serbia», sa L. Bode og påpekte at det europeiske byrået «Frontex» registrerte mer enn 128 000 migranter som reiste via ruten for Vest-Balkan mellom januar og oktober.

Selv om Nederland er tilbøyelig til å gi Romania grønt lys, er det, i likhet med Østerrike, fortsatt bekymret for at Bulgaria slutter seg til Schengen-området.

Forrige uke sa den nederlandske statsministeren Mark Rutte at han ville sørge for at ingen kunne «krysse grensen med en €50-seddel», noe som vekket harme hos den bulgarske regjeringen.

Etter 2015-2016, da hundretusenvis av syrere flyktet fra krigen i landet sitt, tok Europa en tøffere holdning til migrasjon.

Reformer etterspurt av EUs land i front for migrantstrømmer (Italia, Spania, Malta og Hellas) har imidlertid stoppet opp, og enkelte andre EU-land, inkludert Østerrike, Nederland, Ungarn og Polen, er motvillige til å systematisk dele mottaksansvaret.

EU-kommisjonen gjør mer innsats for å få opprinnelseslandene til illegale migranter, spesielt de som et stort antall migranter prøver å komme inn fra Europa fra, ikke på grunn av forfølgelse, men av økonomiske grunner, til å ta tilbake sine borgere.

Bulgarsk innenriksminister Ivan Demerdzhiev avfeide raskt de «fornærmende» og «diskriminerende» uttalelsene, og understreket «eksepsjonell innsats for å møte kravene fra europeiske partnere».

«Det umulige forventes fra EUs fattigste og mest korrupte land: hindre migranter i å passere gjennom landet, men gi asyl til hver migrant som kommer,» kommenterte det bulgarske ukebladet Capital.

Den rumenske professoren i statsvitenskap Sergiu Miscoiu vurderte torsdag hva som sto på spill.

Unnlatelse av å bli med vil «styrke euroskeptikere, spesielt i Bulgaria, som allerede har holdt fire valg de siste to årene,» sa Miscoiu.

Den rumenske presidenten Klaus Iohannis så ut til å gjenta holdningen, og sa at fiasko var «ikke et alternativ» og advarte at hvis samtalene mislyktes igjen, ville «euroskepsisismen øke» i landet hans.