Den skotske øygruppen Orknøyene, som ligger utenfor den nordøstlige kysten av Skottland, har lenge følt seg neglisjert av London og Edinburgh. I følge kommunestyreleder James Stockan mottar Orknøyene mindre penger per innbygger enn de nærliggende Shetlandsøyene eller andre skotske kystøyer.

«Vi mottar 350 pund sterling mindre per person enn innbyggerne på Shetland for å administrere de samme tjenestene og 700 pund mindre enn innbyggerne i Ytre Hebridene,» sier han i RTS-programmet Tout un monde.

Og for å fortsette: «Det har pågått i årevis, og nå sier samfunnet vårt at nok er nok.» Orknøyene er et «sterkt og samlet» samfunn som består av 22 000 innbyggere, understreker James Stockan. Og hvis alt er dyrere (for eksempel å reise til London og returnere til øya koster nesten 1000 franc), må vi ikke neglisjere «øyboernes skjebne».

Kommunalstyrets president fordømmer også transportinfrastruktur, spesielt ferger, «aldring».

The Ring of Brodgar, den tredje største steinsirkelen på De britiske øyer, på Orknøyene. [WILLIAM EDWARDS – AFP]

Vend deg til Norge

James Stockan sendte derfor nylig inn et forslag om å vurdere «alternative styringsmodeller», for bedre å kunne dra nytte av dens økonomiske eiendeler, spesielt turisme og energi. Under avstemningen stemte femten folkevalgte for dette forslaget og seks mot.

Blant de veier som er nevnt i bevegelsen er øygruppens «nordiske forbindelser», men også modellen for «kroneavhengighet» på Isles of Man, Guernsey eller Jersey, som er under den britiske kronens suverenitet uten å være en del av den britiske kronen. Storbritannia.

En folkevalgt, David Dawson, advarte imidlertid mot «den bisarre fantasien om å bli et autonomt territorium under Norges bryst». Men James Stockan forsikret at forslaget hans «ikke var ment å slutte seg til Norge».

Disse separatisttendensene på Orknøyene kommer til uttrykk i en tid da Scottish National Party (SNP), ved makten i Edinburgh, også prøver å bryte ut av Storbritannia.

>> Les igjen: Independentist Humza Yousaf valgt skotsk statsminister av det lokale parlamentet

Historiske og kulturelle bånd

Orknøyene ble kontrollert av kongen av Norge til 1472, da den returnerte til Skottland sammen med Shetlandsøyene, og utgjorde en del av medgiften ved datterens ekteskap med en skotsk konge.

«Vi har vært en del av det nordiske riket mye lenger enn vi er en del av Storbritannia, insisterer James Stockan. Vi er sannsynligvis det eneste stedet, utenfor Norge, som feirer norsk uavhengighetsdag. Flagget vårt er også veldig likt Norges og det ble valgt av folket.»

Og for å legge til: «Vi har sterke kulturelle bånd, men vi har også en måte å styre på som er veldig konsensuell og veldig nordlig, mer enn opposisjonspolitikken som vi finner i Storbritannia.»

Orknøyenes offisielle flagg siden 2007. [DR]

Norge, et attraktivt land

I tillegg til den felles historien har den norske modellen eiendeler, ifølge James Stockan. «Norge er et annet land, med en spredt befolkning, en lang kystlinje, massevis av landlige områder… Den norske regjeringen støtter og forstår rurale områder.»

Professor emeritus i britiske studier ved Bordeaux Montaigne University, Moya Jones forstår øygruppens tiltrekningskraft for sin nabo: «Norge er velstående og forvalter veldig godt midlene som kommer fra olje fra Nordsjøen, noe Storbritannia ikke kunne gjøre det. Men Å styre et land med 5,5 millioner mennesker som Norge mot 67 millioner i Storbritannia er en annen historie.»

Moya Jones anser det som en «torn i øyet på den britiske regjeringen». Ifølge henne stilles det spørsmålstegn ved koblingen til alle øyene i landet.

Orknøyene hadde likevel en strategisk betydning under andre verdenskrig som marinebase. I dag spiller den fortsatt denne avgjørende rollen, spesielt for å stasjonere ubåter der, spesifiserer Moya Jones.

Disse øyene har også energipotensial: offshore vind- eller bølgeenergi. Dette potensialet er ikke tilstrekkelig anerkjent av britiske myndigheter, analyserer professoren.

Stoler på øyene for energiomstillingen

I Skandinavia er forholdet til øyene annerledes, bekrefter geografen og spesialisten i de nordiske landene Nicolas Escache. Enkel tilgang til de mest landlåste territoriene er en del av den sosiale kontrakten.

Det er også et stort samarbeid mellom staten og de nordiske øyene. Danmark har for eksempel gjort dem om til laboratorier for energiomstilling.

– Jeg tenker på øyene Samsø eller Ærø, som svarte på en oppfordring om statlige prosjekter på slutten av 1990-tallet for å teste energiuavhengighetssystemer, forklarer Nicolas Escache. Samsø har med støtte fra befolkningen blitt utstyrt med vindturbiner og solcellepaneler. (…) Øya er en målestokk i måten vi forener oss rundt den økologiske overgangen på.»

Vindturbiner utenfor øya Samsø i Danmark. [STIG NOERHALD – RITZAU SCANPIX VIA AFP]

Med sitt forslag gjorde de lokale representantene for Orknøyene oppmerksomhet på problemene deres. Det var nok også litt av ideen med denne teksten, ifølge Moya Jones. For henne ville øya, som lever av fiske, turisme og litt landbruk, synes det er vanskelig å være selvstendig.

Neida, svarer London

I Oslo sa det norske utenriksdepartementet at saken var «en intern britisk konstitusjonell sak som den norske regjeringen ikke har noe standpunkt til». Han hevdet «å være uvitende» om noen kontakt mellom myndighetene på Orknøyene og den norske regjeringen.

Tjenestene til den britiske statsministeren Rishi Sunak har på sin side feid til side ideen om å gjøre øygruppen til en «kroneavhengighet» eller et oversjøisk territorium.

«Det er ingen mekanisme» for dette, «men fundamentalt sett er vi sterkere som Storbritannia, det er noe vi ikke har til hensikt å endre,» sa en dørvakt. -tale fra regjeringen, som fremhever den økonomiske støtten som øygruppen nyter godt av.

Radiofag: Blandine Levite

Netttilpasning: Valentin Jordil med afp