Slutt på tunnelen etter tiår med nedgang eller midlertidig håp for partier som mister dampen? Noen dager før det tyske valget, som viser en suksess for det sosialdemokratiske partiet i Tyskland (SPD) etter år med stagnasjon, bringer venstresidens seier i Norge en vind av håp til et europeisk sosialdemokrati som generelt er i dårlig forfatning . . få øye på.

– Det er i hvert fall et brudd med tanken blant noen om at sosialdemokratiske partier er ødelagte, sa Norges sannsynlige fremtidige Arbeiderparti-statsminister, Jonas Gahr Støre, tirsdag. Seieren hans markerer, ifølge ham, sosialdemokratiets tilbakekomst «som en drivende politisk kraft» i en «litt fornyet» form som ville ha funnet den rette balansen mellom industri, sysselsetting og klima.

En trend fremhevet av pandemien

For Elisabeth Ivarsflaten, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen, har sosialdemokrater utvilsomt nytt godt av en «tidsånd» for en sterkere stat og færre ulikheter, en trend fremhevet av pandemien. Men de klarte også bedre å motvirke fremgangen til den populistiske høyresiden, som nå taper terreng i Norge og Danmark. «De har tenkt nøyere på hvordan de skal forholde seg til den populistiske høyresiden, både når det gjelder retorikk og strategi, og hva slags politikk de bør ta i bruk», dømmer statsviteren.

Noen ganger, selv om det betyr å etterligne ytre høyre, som statsminister Mette Frederiksens danske sosialdemokrater, som leder en av de tøffeste anti-innvandringspolitikkene på det gamle kontinentet. En uinntagelig sosialdemokratisk bastion i løpet av etterkrigstidens tiår, med score nær 40-50%, så Skandinavia høyresiden komme til makten med kriseårene på begynnelsen av 1980-tallet, og åpnet en periode med veksling med sosialdemokratene, og falt under 30, eller til og med 20%.

Illusoriske seire

Fordi den nåværende serien med valgseire maskerer fortsatt middelmådige resultater, en trend fremhevet av den økende fragmenteringen av det politiske landet med fremveksten av små partier. Med bare 26,3 % mandag hadde Arbeiderpartiet sitt nest dårligste resultat siden 1924, fortsatt under 2017. Sosialdemokratene, som en gang klarte å vinne absolutt flertall alene eller med støtte fra en liten kamp, ​​må nå ta et oppgjør med to, til og med tre følgesvenner, en kilde til ofre og forvridninger.

Hvis de på svensk side klarte å holde seg ved makten i 2018, var det med sitt dårligste resultat på mer enn et århundre og på bekostning av en balansert regjeringsavtale med to sentrum-høyrepartier og miljøvernerne. Til slutt, «c’est une social-democratic affaiblie», gjenopptar Jonas Hinnfors, professor i statsvitenskap ved universitetet i Gøteborg, som tilskriver valgseirene til divisjonene til høyre og sentrum, noe som gir fordel at en veritabel gjenbinding av venstre.

En kortvarig grand slam?

Den nåværende «fem av fem» «er veldig skjør, veldig betinget, den varsler ikke en gjenoppblomstring av venstresiden i Skandinavia,» legger Yohann Aucante, spesialist i nordiske land ved EHESS i Paris. «Det paradoksale er at alle disse partiene har problemer og dilemmaer. I Norge, […] Det er olje, og den sosialdemokratiske ungdommen tvang partiet til å trekke seg tilbake fra total utnyttelse, mens hvis vi hadde lyttet til de marginale fagforeningssektorene, ville alternativene vært helt annerledes, understreker forskeren.